Innvendig isolering innebærer imidlertid en del arbeid på innsiden av veggen. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen.

På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker.

Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv.

En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader.

I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer.

Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet).

Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger.

Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg».

To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset.

Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak.

Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. En av de viktigste grunnene til å etterisolere er at det gir større kontroll over innetemperaturen, og at det redusere varmetap. Det er en misforståelse.

All varmen som forsvinner gjennom dårlig isolerte vegger, vinduer og tak, må erstattes, og dermed ender man i mange tilfeller opp med å fyre vesentlig mer enn det som burde være nødvendig. Skal du etterisolere et eldre hus er det konstruksjonen og husets tilstand som bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre.

Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. Når man lekter ut veggen får det konsekvenser for vinduene, som må flyttes utover ettersom veggen blir tykkere. Isolering av vegger. Husets største areal består av vegger, så det er ikke overraskende at en etterisolering av veggene gir en solid besparelse i strømregningen.

Den optimale løsningen for deg, avhenger av huset ditt. Stenderne monteres ca. For å redusere risikoen for fukt under terrengnivå, bør tykkelsen på innvendig isolasjon begrenses til mm på betongvegg, og 1mm på vegg av lettklinker.

For spesielt utsatte vegger bør det vurderes nøye om et slikt tiltak bør utføres. Vegitasjon, slik som busker og trær inntil veggen som hindrer uttørking bør fjernes.

For å hindre varm og fuktig luft å trenge inn i veggen kan det monteres en dampsperre på innsiden av veggen. Jeg vurderer å etterisolere yttervegger i et soverom i 2. Trepanel på innsiden.

Hvorfor etterisolere/ Når bør du etterisolere vegg ene? Du må bytte kledning, eller må rehabilitere fasaden uansett. Dere har høye energikostnader. Du ønsker bedre bokomfort.

Den enkleste og billigste måten å etterisolere en slik konstruksjon er å blåse inn isolasjon i ytterveggen. I bildet under er det blåst inn 100mm Nativo Trefiberisolasjon Innblåst. Etterisoler veggen – spar penger og få vegger med dagens standard. Skal du skifte utvendig kledning på huset ditt, kan det være smart å etterisolere samtidig.

Da forbedrer du isolasjonsevnen og hindrer at varmen lekker ut. Glava Blåseisolering kan være et godt alternativ ved etterisolering av gulv, vegger og tak i eldre hus. Aerogel til bygg Aerogeler er et isolasjonsmateriale med veldig god isolasjonseffekt. Yttervegger av mur og betong kan utføres i mange ulike kombinasjoner.

Dette er forbundet med drensåpninger i bunnen av muren i stussfugene. Forblendingen skal fungere tilfredsstillende uten at luftspalten er spesielt ventilert. Fiberglass på rull eller plater.

Hvis trekken oppstår mellom ramme og karm, så fungerer tetningslister godt, tipser Norland. Trekker det mellom karm og vegg, så må man etterisolere og vindtette.

Er imidlertid vinduene satt inn feil, eller deler av treverket har vridd seg slik at tetningslister gir liten effekt, bør du vurdere utskifting eller reparasjon. Dampsperre av mm PE-folie skal strekkes kontinuerlig fra vegg til vegg og klemmes der de skjøtes på undergurten.

Dersom det skal være skjult elektrisk anlegg bør det fôres ned under dampsperren, med minimum mm tykke lekter, eventuelt mm slik at det også kan legges isolasjon i nedforingen.