Siste fra kosher-slakting Slakter kosher -tradisjon – Det er ikke aktuelt å anmelde. Ber norske jøder anmelde staten. Ber Norge fjerne slakteforbud.

Reglene for hva som er ansett som passende å spise kommer fra Toraen, hvor mat og drikke har en sentral plass, som det også har i dagens jødedom, I denne artikkelen vil du få vite hvordanTora identifiserer hva som er lov å spise (kosher), og hva som ikke er lov å spise (treif). Hvordan et dyr som er kosher, som for eksempel en okse, kan ende opp på en tallerken som både en kosher og en ikke-kosher stek.

Hvorfor kosher-reglene er så viktige at mer enn halvparten av jødene i Norge følger dem i en eller annen form Kosher er altså betegnelsen på jødiske matregler. Tradisjonen har tolket det slik at som mennesker skal vi tenke på hva vi spiser, og ikke bare gafle i oss hva som helst.

Vi skal vise respekt for dyret vi spiser, og skal slakte dem så skånsomt som mulig. Praktisk sett betyr det atToraenhar satt ned visse for. Tora gir oss den kryptiske setningen at man ikke skal koke geitekillingen i morens melk – ikke bare én gang, men hele tre ganger.

Rabbinerne mente at grunnen til at det blir repetert tre ganger er fordi Toraønsker å vise til tre ulike regler knyttet til forbudet om å koke geitekillingen i morens melk. Det er forbudt å koke kosher kjøtt med koshermelk.

Melk og kjøtt som er blandet sammen mens alle ingrediensene er kalde uten å bli kokt sammen (f.eks. et kaldt rundstykke med ost og salami), er derimot lov å tjene på. Disse er de levende ting som dere kan spise av de ville dyrene på marken. Kriteriene for kosher landdyr, som Tora betegner som ‘markens ville dyr’, er at de må ha kløvde hover og de må tygge drøv.

Dette innebærer at dyr som storfe og lam er kosher når de er slaktet ifølge jødisk lov, mens hest og svin ikke er kosher, uansett slaktemetode. Dere kan spise de fiskene som har finner og skjell. Denne setningen definerer hva slags sjømat som erkosher.

Finner og skjell ekskluderer mange av havets skapninger, deriblant alle skalldyr, men også noen fiskeslag, som for eksempel ålen. Det eksisterer ingen spesiell kosherslakting av fisk, og det finnes ingen forbud mot fiskeblod i motsetning til forbudet mot å spise blod fra landdyr. Sjøpattedyr, som hval og delfin, er derfor heller ikkekosherda disse også lever i havet, og ifølge jødisk lov derfor er definert som havdyr.

Slaktingen skal gjøres av en ekspert på jødisk lov som omhandler slaktereglene og behøver derfor ikke være en rabbiner. For at dyr skal beholde sin kosher-status må det gjøres sheḥita. Ingen velsignelse er nødvendig under en kosherslakting. Prosedyren er en detaljert prosess for å få blodet ut av dyret fortest mulig, med minst mulig smerte.

For å gjøre det mulig å lage mat som er kosher vil kjøkkenet ofte være delt på en spesiell måte. Skillet mellom melk og kjøtt er essensielt for at maten som blir laget skal være kosher.

Jøder som overholder kosher-reglene, lager ikke kjøtt- og melkeholdig mat til samme måltid. Ikke bare holdes melk- og kjøttingredienser fra hverandre, men vi har kjøkkenutstyr som blir brukt for melkeprodukter, og separate redskaper som forbeholdes kjøtt.

I praksis betyr dette at man oftest har dobbelt opp av. Etter at et dyr er slaktet og saltet starter utfordringene med å lage maten slik at det beholder sin kosher-status. I etkosherkjøkken finnes det bare kosher produkter og ingredienser.

Om man skulle komme til å blande kjøtt- og melkeutstyr på kjøkkenet, vil det utstyret da ikke lenger være kosher. Man behøver heldigvis ikke kaste utstyret igjen, fordi det er mulig å gjøre det kosherigjen.

Hjemmets kjøkken kan være vesentlig for utviklingen av ens identitet, og kanskje spesielt en jødisk identitet. Spisereglene og alle de detaljerte reglene som følges på kjøkkenet, gjør at kjøkkenet får en jødisk identitet. Ingen andre man kjenner har et kjøkken med to oppvaskkummer, en til kjøtt og en til melk.

Bare i jødiske hjem finner man kniv og gaffel der det er påskrevet ‘kjøtt’ i store røde bokstaver, og mange har et ekstra sett med kurver til oppvaskmaskinen. I flere jødiske hjem er ovnen forbeholdt enten melkemat eller kjøttmat. Reglene skaper rammer og holdepunkter som man selv en dag blir med på å overføre. Disse brer seg fra å holde strengt kosher til å bare holde kosher-reglene visse perioder.

Det finnes et bredt mangfold av kosher regelpraksis blant jøder i Norge. Andre velger å unngå å spise visse typer ikke-kosher mat mens andre har et strengt kosher hjem, men spiser ikke-kosher mat utenfor hjemmet.

Alt i alt er det flere enn halvparten av jødene i Norge som følger kosher-regler i en eller annen form, og da spesielt forbudet mot å spise svin. Shulchan Aruch Yoreh Deah 87:Denne loven gjelder så lenge alle ingrediensene er kosher.

Kylling blir i denne sammenhengen er ikke ansett som kjøtt. Kosher, hebraisk betegnelse på mat som det er tillatt for jøder å spise, basert på forskriftene i Mosebøkene (3. Mosebok 13–og 5. Mosebok 13–47). Disse opprinnelige budene er senere blitt utvidet og forklart av rabbinerne.

I Norge betyr dette at ingen restaurant eller gatekjøkken har kosher-mat. Den rituelle slaktemetoden er forbudt i Norge og alt kjøtt må importeres fra utlandet. Alle grønnsaker og frukt er kosher.

Slakting betegner avliving av pattedyr, fugl, fisk og skalldyr, og de prosedyrer som gjennomføres umiddelbart etter avlivingen. Til slakting regnes bedøvning, blodtapping, flåing, uttagning av innvoller og ofte også deling. Om kjøttet skal brukes til mat, blir skrottene siden grov- og finstykket.

En som har slakting som yrke kalles slakter og yrkesmessig slakting foregår i mange land i spesialiserte slakterier. Det som skal slaktes eller er slaktet kalles et slakt.

I mange land foregår halalslakt og kosherslakt uten bedøvelse. Dyrevernalliansen har jobbet for å beholde det norske forbudet mot slakt uten bedøvselse.

Nye EU-regler kan tvinge Norge til å tillate kosher og halal slakting uten bedøvelse – av hensyn til religiøse følelser. En av kosher-fabrikkene i byen, som slaktet 80. Muslimer og jøder i Flandern vil tross forbudet kunne få tilgang til henholdsvis. Ifølge norsk lov om dyrevern av 20.

Dette har i praksis medført et forbud mot sjekting i Norge, og kjøtt importeres derfor fra utlandet. Slikt kjøtt merkes med at det er slaktet i henhold til jødisk religiøs lov. Kosher slakting, også referert til som shechita, er en metode for slakting et dyr og forbereder sin kjøtt i henhold til Kasjrut, det sett av jødiske kosttilskudd lover.

Disse lovene omfatter valg av dyrene anses egnet for forbruk, den måte på hvilken de er slaktet, og den måte på hvilken kjøttet må bli kuttet og fremstilt Flere hevder at kosher-slakting er barbarisk og uetisk. Kosher-slakt – Et angrep mot religionsfriheten. Bedøving før slakting bryter ikke med halal, så lenge dyret fortsatt er levende når det slaktes. Denne gangen er det et foreslått forbud mot kosher-slakting som vekker Ervins vrede.

Document: Forstander Ervin Kohn går ut mot Dyrebeskyttelsen i Norges forslag om forbud mot import av kosherkjøtt. Han advarer mot antisemittisme.

Alle som har sett hva kosher-slakting innebærer vet at dette er en barbarisk måte å behandle dyr på. Lisens: CC BY-SA 4. Sjekting er en rituell jødisk slaktemetode, der dyret (eller fuglen) drepes gjennome et raskt og dypt halssnitt med en meget skarp kniv, slik at blodet skal kunne renne fort ut. Selve slaktingen må utføres av en spesialutdannet jødisk person (shohet).

Synes det er helt fint at de innfører forbud mot rituell slakting i Belgia. Halal – Kosher slakting. Forøvrig har muslimer i Norge akseptert at dyrene bedøves før slakting, mens de av jødene som kun spiser kosher ikke aksepterer dette og derfor importerer mat.

Uansett må dette forslaget bli forkastet, hensynet til dyrenes velferd er viktigere enn å unngå å såre noens religiøse følelser. Kosher beskriver også knekkens slag som skal påføres dyrets hals, for å gi den døden på en mindre smertefull måte.

I tilfelle av Shechita må handlingen være en rask og uavbrutt bevegelse for kjøttet som skal merkes Kosher.