Om våren i våraspektet før løvet springer ut gir nakne greiner og stammer mulighet for lys ned til en bunnvegetasjon bestående av vårblomstene blåveis, hvitveis, maigull, gullstjerne, gaukesyre, fioler, marianøkleblom, og liljekonvall som i stor grad fullfører livssyklus og setter frø før løvtaket stenger for lyset, bortsett fra i glenner. Våraspektet med løvskogbunn dekket av hvitveis (Anemone nemorosa).

Spesielt i en bøkeskog gir løvverket en skyggefull skogbunn med få arter. Våren gir løvsprett med gulgrønt løv ogvårfarger.

Løvskog gir mindre surt strøfall sammenlignet med barskog, og derved en mer næringsrik jord med nitrifikasjon. Skjellrot (Latraea squamaria) i snylterotfamilien har ikke klorofyll, men via haustoriersuger opp fotosynteseprodukter fra løvtrær som.

See full list on mn. Mot fjellet er det ofte et hardført borealt løvskogbelte med fjellbjerk (Betula pubescens ssp. tortuosa) som hovedarten, med dvergbjerk (Betula nana) øverst mot høyfjellet. I de hardføre løvskogene er bjerk et dominerende treslag med vanlig bjerk (Betula pubescens) og hengebjerk (Betula pendula).

I feltsjiktet kan det vokse blåbær (Vaccinium myrtillus), grasartene blåtopp (Molinia caerulea) og engkvein (Festuca pratensis) og lite næringskrevende arter av starr (Carex sp.). Men også gullris, skogstjerne, skogmarimjelle, og sauesvingel. I høystaudefjellbjørkeskog vokser seg næringskrevende høystaudearter som turt, tyrihjelm, skogstorknebb, ballblom og kvitsoleie.

Tyrihjelm (Aconitum septentrionale) i soleiefamilien vokser i vierkratt og høystaudeenger. Planten er giftig og inneholder giftstoffet aconitin.

Er jorda varm, næringsrik og våt, for eksempel ved gjengroing, kan det være svartorsumpskog med nitrofile arter (mjødurt (Filipendula ulmaria) og stornesle (Urtica dioica) i feltsjiktet.

Or feller bladene om høsten mens de fremdeles er grønne, og har nitrogenfikserende knoller på røttene med aktinobakterier i slekten Frankia. I skogbunnen kan det vokse fuktighetskrevende soleiehov og myrkongle.

Løvtrær blir brukt i byer som alleer (alleetrær) langs gater, avenyer og boulevarder (boulevardtrær), samt i parkerfor å skape mer biologisk liv, naturmangfold og bedre naturmiljø for menneskene som bor der, i motvekt til det urbane asfalt og brostein med mur, teglsteinsbygninger, stål og betong. Bytrær må være tørketålende og tåle eksos.

Alleer kan ha kulturhistorisk verdi som kastanjene i Bygdøy alle,Oslo, eller lindalleen Unter den Linden i Berlin fra Branderburger Tor til Schlossplatz. I mer sydlige strøk brukes skyggetrær som hybridplatan, også kalt londonplatan (Platanus x hispanica, en hybrid mellom orientplatan og amerikaplatan). Platan har blader som ligner spisslønn, men frukten er helt annerledes og kulerund. Platan kan også ha karakteristisk fargemosaikk i barken.

Jacaranda (Jacaranda mimosifolia) i trompe. På gårdsbruk står det på gårdstunet ofte et eller flere gamle løvtrær i form av tuntre, ofte koblet til mystikk og overtro.

Slindebjerka på Hydneshaugen. Flogrogn som vokser som i en epifytt i greinkløfter på løvtrær, for eksempel bjerk, hvor trostefugl har spredd frø fra rognebær, og som man tidligere trodde var koblet til magiske krefter (se poesi) I gamle dager ble ask og alm brukt som styvingstrær. Løvskoger i Norge er hovedsakelig edelløvskoger eller fjellbjørkeskoger, men også barskoger der bartrær jo dominerer, er iblandet løvtrær (blandingsskog).

De norske edelløvskogene kan sees på som de nordligste utløperne av de mellomeuropeiske skogene, der slik løvskog er (eller har vært ) den vanligste skogtypen. Mot nord eller mot høyereliggende strøk går edelløvskogen ( den nemorale løvskogssone ) over i barskog ( den boreale barskogssone ), med en mer eller mindre tydelig overgangssone med blandingsskog ( den boreonemorale sone ). Norges skoger kan grovt deles i to.

På Sør-Østlandet, i Agder og på gode lokaliteter et stykke nordover på Vestlandet finner vi den varmekjære lauvskogen, som er den nordligste utløperen av de europeiske tempererte lauvskogene. I resten av landet opp til skoggrensa finner vi barskogen, som er den vestligste utløperen av de store boreale barskogene i nordlige Eurasia.

Over barskoggrensa dominerer fjellbjørk.

I Norge er bare kristtorn eviggrønn, men det finnes også innførte vintergrønne løvtrær som eksempelvis laurbærhegg. Denne definisjonen avgrenser dem bl. Klima, topografi og plantenes innvandringshistorie har hatt avgjørende betydning for den skogen vi har i Norge.

Det har gitt oss forskjellige skogtyper som barskog, løvskog, edelløvskog, og mange varianter innenfor disse. Edelløvskogene er de mest artsrike skogene i Norge. Vi har mye løvskog i Norge også, men den løvskogen som fins i Danmark er mest bøkeskog (som vi stort sett bare har i et lite område i søndre Vestfold), og eikeskog (som vi først og fremst har langs Skagerakkysten). Hovedårsaken er at Danmark og mesteparten av Norge ligger i to ulike vegetasjonssoner.

Munken er en ganske vanlig art i løvskog med god undervegetasjon i Sør-Norge. I våre tre nordligste fylker er den derimot mer sparsomt utbredt. Når munken kommer tilbake fra overvintringsområdene i mai starter hannene med å etablere territorium.

I løpet av juni har de fleste parene lagt egg. For biologisk verdifulle typer av løvskog vil det trolig også være lite konfliktfylt å verne slik skog, siden det økonomiske utbyttet fra skogsdrift er lavt.

For gammel barskog eller rik barskog vil derimot det økonomiske utbyttet fra skogsdrift kunne være stort, og konflikten ved å bevare slik skog vil trolig også være større, sier han. Skogvolumet fordeler seg nå sånn på treslagene: gran (prosent), furu (prosent), løvskog. Løvskog prioriteres, og vi legger til rette for å skape gode biotoper i området som skal bevares.

Vi ønsker at naturmangfoldet skal øke etter at prosjektet er ferdig, altså at det skal bli flere dyr og planter her enn da vi startet. Den vokser rett på jord eller blant mose og annen vegetasjon i bar- og løvskog – sommer til senhøstes.

Den er ganske vanlig i hele Norge. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordlan mens den er sjelden lenger nord. Kan lett forveksles med andre slørsopper. Hvitveis er giftig, og plantesaften kan gi blemmer og sår.

Av disse er det kun rimsopp som er matsopp. Vokser i løvskog og barskog, i hele landet. Svært vanlig i fjellbjørkskog, sommer og høst.

Norske slanger I Norge forekommer bare arter av slanger: Huggormen. Cortinarius caperatus. Folk flest kjenner den på det svarte sikksakk-mønsteret på ryggen, men vi har et stort innslag av helt svarte individer hos oss. Dette er en oversikt over mange fugler som hekker, har fast tilhold eller som er innom Norge i løpet av et vanlig år.

Det finnes helt klart arter som ikke er listet opp her også.