Det er stort sett disse partiklene som blir truffet av solvinden, og som gir oss nordlysets farger. I laboratoriet kan vi få hydrogengass til å lyse med et blålig lys i et lukket glassrør når vi sender strøm gjennom det. Dette har sammenheng med at lysutsendelsen skjer ved bestemte energioverganger i atomkjerner.

Fargen på nordlyset er dermed avhengig av hvilke atomer og molekyler som er blitt eksitert og av eksitasjonsnivået. Dette kommer av at nordlyset skapes gjennom lysutsendelser fra atomer og ioner i atmosfæren når disse blir truffet av partikler i solvinden.

Ofte er det oksygenatomer i litt over 1kilometers høyde, og disse sammenstøtene gir det grønne nordlyset.

Det grønne nordlyset oppstår i området mellom 120–1kilometer. Over dette finner vi det røde nordlyset, mens blått og fiolett nordlys. Resultatet av disse kollisjonene er synlig som nordlys.

Det vil den nye Tana brua sørge for når den står ferdig om. Vi lever i, sanker og produserer mat fra naturen, fullspekket av nordlysets og midnattssolas kraft. Derfor navnet vårt, Nordlysmat. Bjørk, einer, mjødurt, kvann, sibirgressløk og krøkebær blir til de lekreste matvarer.

Flere av produktene har vunnet priser og fått anerkjennelse langt utover Norges grenser. Navnet for fenomenet nordlys på latin er aurora borealis som betyr morgenrøden i nord.

Sol, måne, stjerner og planeter hører til det evige, regelmessige og forutsigbare i menneskenes liv og har alltid vært der. John Henrik Guttorm har vært lysmester og designer av dette prosjektet.

Foto: Stein Torger Svala Kjære leser. Nordlys er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra Sola mot Jorda. Det oppstår i den øvre polare atmosfæren, mellom kilometer og sjelden over 5kilometer over jordoverflaten, når elektroner og protoner kolliderer med atmosfæregassen. Polarlys viser seg som et bølgende lys som varierer både i form, farge og styrke, fra mørkeblå innom grønn og gul, til rød og oransje.

Polarlyset, eller aurora polaris som finner sted på den nordlige halvkule kalles aurora borealis («morgenrøden i nord») eller nordlys, mens det på den sørlige halvkule kalles aurora australis eller sørlys. Den gulgrønne fargen som særpreger nordlyset kommer fra oksygen.

Det røde skyldes også for det meste oksygen, men nitrogen bidrar også. Det fiolette vi ofte ser i nedkant av nordlyset kommer fra nitrogen, og det samme gjelder det meste av det blå. Hva er nordlys og hvordan oppstår det?

Hvorfor er Norge så viktig for nordlysforskningen? Dette får du svar på i denne forelesninga. Vi går fra sola og via solvind til jordas magnetosfære og forklarer hvor og hvordan nordlyset oppstår med forskjellige egenskaper. Det elektromagnetiske spektrum med de ulike EM-strålene som består av fotoner.

Tar med atomenes energinivåer. Neste video handler om emisjons- og absorpsjons. Dette er fargen vi oftest ser på høyere breddegrader.

Noen ganger kan man se et fullstendig rødt nordlys, særlig på lave breddegrader. Når det flammende røde lyset lyste opp himmelen over Europa ble det sett på som et varsel om krig og andre farer. Mange er fascinert av aurora borealis, og historien om himmelens fyrverkeri omfatter både vitenskap og myter.

Nordlyset lengre sør i Europa har ofte en dyprød farge. Sámi Siida familien består av far, mor, storebror Joret, søster Risten og lillebror Guovssu. En kveld da barna skulle legge seg, måtte begge foreldrene kjøre til reinflokken. Studiet av nordlysets farger bidro til å oppklare hvordan den øvre atmosfæren er sammensatt.

Innimellom blir de ellers så rolige nordlysbuene aktive og urolige for så å eksplodere i ville bevegelser med kraftig lysende farger. Dette kan forklare hvorfor folk i Sør-Europa tolket de dansende blodrøde stripene som et ondt varsel.

Sammensetningen av gassene i atmosfæren avhenger av høyde. Når partiklene kolliderer med atmosfærens atomer og molekyler, dannes nordlysets kjente farger. Nordlys som opptrer en stjerneklar vinternatt er et fascinerende skue. Med raske skiftninger i styrke, form og farger brer nordlyset seg over himmelen.

Nordlys har vekket interesse blant den allmenne befolkningen, kunstnere og forskere gjennom århundre. Blir det rødt i de øvre delene blir det igjen lyset fra O vi ser. Han ble nominert til Nobelprisen syv ganger for sitt arbei men mottok den aldri. Ved å kartlegge et stort antall nordlysemisjoner, kunne han forske på nordlysets fargesammensetning.

Etter få års arbei kartla han cirka ulike farger i nordlyset. Den enkeltoppdagelsen som har gjort Vegard mest kjent, er likevel protonnordlys.

Hans observasjoner viste at protoner bombarderer den øvre atmosfære og produserer nordlys.