Vi leverer over 1profesjonelle kurs og konferanser hvert eneste år! Våre kurs holder deg oppdatert på siste nytt fra innholdsrike fagområder. Finn Beste Pris På Alle Dine Varer.
Profesjonell kommunikasjon Som fagarbeider i helse- og oppvekstekstoren stilles det krav til dine kommunikasjonsevner. Du skal kunne uttrykke deg godt skriftlig og muntlig.
Go profesjonell kommunikasjon i helsefag bygger på naturlig språkbruk – vanlige samtaler – men er også alltid noe mer (3). Kurset behandler profesjonell kommunikasjon og profesjonsetikk med utgangspunkt i grunnleggende kommunikasjonsteori og tema som for eksempel deltakelse, tillit, kategorisering og tverrfaglig samarbeid.
For å bygge en god relasjon, er det første møtet viktig. Her er både behandler og pasient åpne for inntrykk. De ikke-verbale signalene som kroppsspråk, blikk, mimikk og øyekontakt, kan være avgjørende for om pasienten føler seg vel og får lyst til å fortelle om sine problemer.
Her er det en utfordring for behandleren å skille mellom hvordan han eller hun opplever pasienten og det pasienten uttrykker om seg selv. Sitter behandleren bak et skrivebord og pasienten på andre siden, signaliserer det en avstand og autoritet.
Sitter pasienten ved siden av skrivebordet kan behandler ha en åpnere kroppsholdning ved å snu seg mot pasienten og på denne måten signali.
See full list on emetodebok. Alt fra kommentarer om været til «Har du vært her før? Hvordan fikk du vite om oss? Både behandler og pasient har forventninger som sjelden blir satt ord på.
Det kan være hensiktsmessig å si noe om forventninger. En kan kort spørre hva pasienten mener at behandleren kan hjelpe me og samtidig bekrefte eller avkrefte dette. På den måten kan en få oppklart eventuelle misforståelser. Når en skal finne ut hva problemet er, må en tåle at en ikke umiddelbart skjønner helt hva pasienten trenger hjelp til.
I noen tilfeller kan behandler være for opptatt av tiltak og handle før han eller hun har forstått hva problemet er. Avklaring av problemet er viktig for å kunne arbeide mot et felles mål og for å kunne vurdere om pasienten har fått den hjelpen som trengs. Lytting foregår i alle faser av en samtale.
Behandler må være en god lytter. Det skaper kontakt og tillit, og styrker relasjonen og grunnlaget for videre samarbeid. Pasienter som får verbale tilbakemeldinger får ofte en følelse av å bli møtt, lyttet til og tatt på alvor. Det stimulerer til å fortelle videre og bidrar til å gi behandleren viktig informasjon og innsikt.
Eksempler på ord som kan være nyttige er «Ja», «Nei», «Jeg skjønner», «Så trist», «Huff da» eller «Så bra». Dette kan bidra til å stoppe en viktig klargjøringsprosess og styre samtalen før pasienten er klar.
Som behandler er det ofte nødvendig å b. Med «å oppmuntre» menes å gi tydelige oppfordringer til å utdype eller fortelle videre. Pasienter kan kjenne motstand mot å fortelle om et problem eller dele sine følelser. Spesielt i forhold til områder det knyttes tabuer til. Det kan fremkalle skamfølelse, dårlig samvittighet eller andre negative indre vurderinger som får pasienten til å bremse eller stoppe opp.
Oppmuntring til å gå videre i slike situasjoner kan formidle interesse og respekt, og motvirke pasientens trang til å stoppe opp. En kan si noe som bekrefter at pasienten har gjort noe godt eller riktig. Anerkjennelse av pasienten kan virke bekreftende og støttende, og kan bidra til å redusere eventuell angst, usikkerhet og uro.
Verbalt kan behandler speile ved å bruke samme ord og metaforer som pasienten. Speiling har sammenheng med empati. En kan også speile ved å sitte på samme måte, bruke samme grimaser, etterligne en bestemt bevegelse eller innta samme stemmeleie.
For behandler kan speiling gi et innblikk i hvordan denne måten å snakke på eller sitte på betyr for pasienten. Pasienten kan også få et bilde av seg selv som han eller hun enten liker eller misliker og får muligheten til å reflektere over dette. Det kan også hjelpe pasienten til å se seg selv utenfra.
Måten spørsmålene blir stilt på er avgjørende for de svarene en får. For mange spørsmål kan virke invaderende, og for få spørsmål kan signalisere manglende interesse. En kan bruke andre teknikker enn å stille spørsmål for å få et innblikk i pasientens situasjon. En må heller ikke stille spørsmål som får pasienten til å føle seg dum eller beklemt.
Spørsmålene må vitne om en åpen og undrende holdning, og være en hjelp til å gi bedre hjelp. Det er lett å spørre mer enn nødvendig. Språket er i denne forbindelse langt det viktigste middel, og studiet av språkets psykologiske betydning har utviklet seg til en egen spesialitet, språkpsykologi. Elektronisk kommunikasjon hører inn under kommunikasjonsteknologi.
Det teoretiske grunnlaget for slik informasjonsoverføring kalles informasjonsteori. Massekommunikasjon er kommunikasjon som foregår via massemedier. Ordet kommunikasjon eller offentlig kommunikasjon brukes også som synonym for samferdsel.
Den viser at det er et poeng å inkludere noen grunnleggende definisjoner av kommunikasjon i diskusjoner om kommunikasjon for sykepleiere og andre i omsorgsvesenet. Forfatteren konkluderer med at det av teoretiske og praktiske årsaker finnes god grunn til å gi sykepleiere og andre omsorgsarbeidere noe kunnskap om grunnleggende måter å tenke omkring kommunikasjon på.
Informasjon og oppmuntring kan bidra til økt bevisstgjøring. Her kan en informere og oppmuntre ved hjelp av åpne spørsmål, anerkjenne pasientens valg og spørre om pasienten ønsker råd. Kommunikasjon med pasienter som ikke er klar for forandring kan være vanskelig.
Etikk og empati – metoden har en etisk overbygning. Aktiv lytting innebærer verbal og nonverbal kommunikasjon. Verbal kommunikasjon er når du stiller utdypende spørsmål og får pasienten til å fortelle mer.
Du viser nonverbalt at du lytter ved å ha blikk-kontakt, nikke bekreftende, gi små kommentarer som hmm, åh, bra, ikke sant osv. Det omfatter kommunikasjon på tre nivå: mellom profesjonelle og lekfolk, mellom profesjonelle, og mellom myndigheter og befolkning. Kan kunnskap om kommunikasjon bidra til å forbedre profesjonell praksis?
Kan slik kunnskap bidra til å endre fastlåste situasjoner og se nye muligheter? Det finnes mange forskjellige profesjoner med ulike oppgaver i helse- og sosialfeltet og i pedagogisk virksomhet. K- kommunikasjon samarbeider med engelske profesjonelle språklærere og coacher i Oxford.
Det skreddersys egne opplegg for større og mindre grupper både i Oxford og i Norge. Individuelle opplegg spesialdesignes etter den enkeltes behov. Kun de beste lærekrefter og faciliteter benyttes. De får utforske en helt annen verden innen relasjon, kommunikasjon, disiplin og struktur.
Vi har hatt elever som nå er fysioterapeuter, sjukepleiere, politi og i militæret.