Alle blader til kampanjepris, opptil 90% avslag. I svært varme og tørre områder der vanntilgangen er vanskelig i den tørre årstiden, er det noen trær som feller bladene i påvente av ny vanntilgang. Apebrødtrærne er eksempler på dette.

Løvskoger i Norge er hovedsakelig edelløvskoger eller fjellbjørkeskoger, men også barskoger der bartrær jo dominerer, er iblandet løvtrær (blandingsskog). Bjørk eller vanlig bjørk ( Betula pubescens) er trolig Norges mest individrike treslag og finnes over hele landet med to underarter, dunbjørk og fjellbjørk.

Hengebjørk eller lavlandsbjørk ( Betula pendula) er vanlig i lavlandet særlig på Østlandet.

Dvergbjørk ( Betula nana) er lave busker som hovedsakelig finnes i fjellet. Kr, og de norske populasjonene er isolerte både fra hverandre og fra resten av utbredelsesområdet. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at den norske trærne er nærmest beslektet med dansk bøk. Dette tyder på at bøk er innført av mennesker som en nyttevekst.

Vi regner at det finnes drøyt arter av skogtrær i Norge. Dette inkluderer blant annet de vanlige gran, furu og bjørk, alle edelløvtrærne og asalarter. Les mer om de enkelte treslagene under. Et tre består av rota, stammen, greiner, blader eller nåler og blomster.

Rota er treets underjordiske del.

Oppgavene den har er å forankre treet til jorda, ta opp vann og næringsstoffer fra jorda, transportere vann og næringsstoffer, og i tillegg er det lagringsorgan for stivelse. I Mellom-Europa og Sør-Sverige blir det inntil meter høyt, i Norge ikke over meter høyt og med en diameter henimot meter.

I Norden vokser arter, i Norge trolig 37. Bartrærne består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av.

Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Derfor er furuskogen mye lysere og åpnere enn granskogen. Løvtrær, fellesnavn på tofrøbladede trær med flate, tynne blad.

Den eneste arten av denne typen i Norge er kristtorn. Osp har små, nesten runde blader som skjelver ved det minste vindpust, ask har. Inntørkede blader på ei rogn.

Strimbeck forsker på hvordan trær overlever vinter og lave temperaturer. De sterke rødfargene i antocyaninene blir ofte omtalt som solfaktor for plantene.

Totalt plakater dekker samtlige av våre norske skogtrær, med ett eller flere treslag per plakat. Man legger ikke alltid så merke til blomstene for de er ofte små, brungrønne og minner lite om de blomstene vi er vant til å se på engene.

Kalkfuruskoger er sjeldne i Norge, og fins bare på spredte lokaliteter som tørre kalksteinsrygger (også kalt kalkåser eller cuestaåser) eller andre kalkrike bergarter som olivin eller fyllitt. Her kan liljekonvall være en vanlig art.

Utbredt over store deler av den nordlige halvkule.

Tre i furufamilien. Vokser i Norge vilt helt nord til PasvikKan bli opptil meter høy, har flatrot som sjelden går dypere enn en meter ned i bakken. Blir brukt til skurlast (planker og bord), tremasse og cellulose i papirproduksjonen m. Trær i Norge: EIK Eika er kongen blant trærne.

Det blir sagt at den bruker 5år på å vokse og 5år på å dø. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.

Et utvalg busker og trær som blomstrer tidlig. Praktgullbusk (Forsythia intermedia):2-m høy og vid busk som får gule blomster i april-mai. Blomstene kommer før bladene.

Busken blomstrer på to år gamle greiner. Oppstammet tre med mørke røde blader. Bøk med mørkerøde blader med rosa tegninger. I følge internett H men det tror jeg er feil, min har levd minst fem år på Nordstrand (H3) i beste velgående.

Fagus sylvatica trolig ‘Tricolor’. Han er spesialist på trær og jobber som fagansvarlig for naturmangfold i Naturvernforbundet. Med trær mener vi planter som er bygd opp av hardt og holdbart materiale som kalles ved.

Edellauvtreet alm (Ulmus glabra) har en vid utbredelse i Norge, men i et begrenset område er alm rammet av en alvorlig sykdom, den såkalte almesjuken. I Norge regner vi med at vi har ca. I uke i fjor, var det allerede påvist 2tilfeller av influensasmitte i Norge. I år er det bare påvist tre tilfeller av influensasmitte i Norge.

Det er høyst unormalt på denne tiden av året.