Busca Más Rápido y Mejor! Encuentra The Vegg. Schau Dir Angebote von The Vegg auf eBay an. Isolering av vegger.

Husets største areal består av vegger, så det er ikke overraskende at en etterisolering av veggene gir en solid besparelse i strømregning en. Den optimale løsningen for deg, avhenger av huset ditt. Dette fører til mindre uttørking og derved økning av fuktighet i trevirket.

Ved å isolere en gammel murvegg innvendig med porebetongblokker, får du en hel rekke gevinster på en gang: Du gjør veggen varmere, du styrker den gamle veggen, du skaper en god løsning for både murveggen og inneklimaet, og du bygger opp en flott, ny innervegg. Etter at alle organiske materialer fjernes fra veggen kan man fôre ut med tre eller stål. Innvendig påfôring med isolasjon. Ved innvendig isolasjon bør man bruke en dampsperre.

Trykkfaste isolasjons plater av polystyren kan limes og festes mekanisk til innerveggen. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen.

På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer.

I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt.

Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene.

Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater).

Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres.

Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger.

Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte).

Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader.

Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Den er fuktsikker og enkel å arbeide med for den fingernemme selvbyggeren.

Yttervegger under terreng som skal ha innvendig bindingsverk og isolering må kunne tørke ut innover i konstruksjonen. Generelt anbefales kun 50mm isolasjon og lufttetting med en diffusjonsåpen eller fuktadaptiv duk som kan endre sin vanndampmotstand avhengig av relativ fuktighet og vanndamptrykk i veggkonstruksjonen. SINTEF Byggforsk 2. Det er en misforståelse.

Lydisoler eksisterende vegg Den nye lydveggen bygges opp med et stenderverk av f. Montér deretter stenderne med en avstand til den eksisterende veggen på minimum mm Under bunnsvillen legges et dempesjikt av svillunderlag eller laftestrimmel. Trekk, kulde og høyt energiforbruk er gode indikasjoner på at du bør etterisolere.

Lektene i en isolert vegg utgjør kuldebroer, det vil si områder der kulden trenger lettere igjennom enn resten av veggen. Disse kuldebroene kan du unngå ved å velge produktet RockVegg, reklamerer marketingsjef Torkel Wæringsaasen i Rockwool. RockVegg-isolasjonen fester du bare rett på det eksisterende bindingsverket med festebriketter.

ROCKWOOL steinull har mange innebygde kvaliteter og beskytter både mot kulde, varme, lyd og brann. For raskere uttørking av veggen kan man benytte dampåpen isolasjon på utsiden, som steinull eller spesialkvaliteter av EPS.

Som alternativ til grunnmursplate og isolasjon kan man bruke spesielle, varmeisolerende drensplater eller en drenerende og isolerende fylling av løs lettklinker utvendig. Feil isolering av kjellere er et vanlig problem, og det kan føre til fuktskader og soppdannelse om du ikke gjør det riktig.

Mange tror isolasjonen skal ligge på innsiden av veggen, og at du kan isolere kjellervegger på samme måte som du isolerer yttervegger over bakken. Men ønsker man å bevare fasadene, er isolering fra innsiden eneste løsning for energioppgradering av murvegger. Frostskader i eldre teglsteinsfasade.

Laftevegger kan isoleres på utsiden, men da endres fasaden og en viktig del av den kulturhistoriske verdien forsvinner. For å beholde fasaden bør derfor laftevegger isoleres innvendig.

Bildet over: Et laftet hus som dette med skåret tømmer vil miste viktige deler av sin historie og antikvariske verdi ved å kle ytterveggen med panel.