En kaffeerstatning eller kaffesurogat er et stoff som ble brukt til etterlikning av kaffe, for eksempel i tider da kaffebønner var vanskelig tilgjengelig. Spesielt har brent sikori vært brukt til kaffeerstatning. Når man tilsætter varmt vand til kaffeerstatningen fås et brunligt udtræk.

Kaffeerstatning kan enten anvendes som fuld erstatning for kaffe eller opblandet med kaffe. Det er fortalt at restlageret av kaffeerstatning etter krigen ble brukt som strø-materiale på glatte veier!

Rich’s kaffeerstatning indeholdt ikke koffein, og består af 60% ristet formalet rug, og 40% cikorierødder.

Erstatningen skulle tilsættes den rigtige kaffe for, at spare på den, da det ikke ar muligt at importere nye vare på grund af blokaden. Publisert fredag 03. See full list on strandhistorie.

Allerede før krigen kom til Norge den 9. Mel, kaffe og sukker. Tobakk og brennevin ble også rasjonert. Brennevinet var det ikke alltid så lett å lage selv, for alle slags søtstoffer var rasjonert.

Resultatet ble nok ikke alltid så bra, men for en som var riktig røyksugen var det en stor dag når bladene var ferdigtørket.

Klær og sko var også mangelvare. Klærne ble lappet så lenge det lot seg gjøre. Skoene ble det også flikket på, og når man måtte ha nye kunne det hende at man måtte ty til uva. Den beste måten å sørge for bedre mat på bordet var å drive matauk selv.

Det var riktignok slik at man stadig måtte gå til sengs sultne, men underernæring var det lite av. Dette skyldes først og fremst poteten og kålrota, som er svært rike på vitaminer og som kan gi gode avlinger på små haveflekker.

Mange skaffet seg også en gris. Dette gjaldt ikke bare folk på landet, «villagriser» ble også vanlige. Det var ikke bare nordmenn som gjorde dette, på de tyske befestningene var det vanlig å ha en «batterigris». Bærplukking ble også en viktig syssel.

Dette ga ikke bare ekstra vitaminer, det ga også noe søtt på bordet. Hentet fra Lokalhistorie. Regjeringen hadde et stort opplegg med rasjoneringskort og fordelingen av de.

Barnefamilier fikk mer av viktige matvarer så som egg, melk og brød. De fleste matvarer ble regulert. Kaffe var ikke å få tak i under krigen.

Sikorirøtter vart ofte brukt som kaffeerstatning, og på bygda tok folk i bruk kønn eller erter som dom svartbrente.

Men folk visste råd. En æfta da je kom hematt, satt bæstemor mi på trammen og rørte i ei stor, svart gryte med ei treskje. Bytte av varer og bruktsalg ble svært utbredt under krigen. Det var ikke lett å få tak i nyproduserte ting, og det var stramme tider for de fleste, så gjenbruk ble løsningen.

Aviser fra krigsårene har ofte annonser om ting til salgs, ting som ønske kjøpt og om mulige byttehandler. En del av annonsene kan være komiske i våre øyne – som klassikeren «brudekjole ønskes bytttet i barnevogn» – men de er også dokumentasjon på den kreativitet folk la for dagen for å komme seg gjennom en vanskelig hverdag. Man måtte skaffe spesielle blendingsgardiner.

Disse tykke, sorte gardinene ble festet i vinduskarmene, slik at ikke noe lys slapp ut. Brudd på forskriftene førte til bøter på fra tyve til femti kroner, et betydelig innhogg i lommeboka. På biler og sykler måtte man ha en spesiell blendingshette. Det var mange som ble bøtelagt for dårlig blending på sykler.

Gatelysene ble stort sett slått av. Noen steder ble de utstyrt med skjermer slik at de bare slapp ut litt lys, og de kunne få blå pærer, men etterhvert slukket man også disse.

Stolpene ble malt hvite så folk kunne orientere seg i mørket. I byene fant unge menn en mulighet til å tjene noen kroner ved å drive «lostjeneste» for folk som skulle hjem etter mørkets frambrudd. Blendingen var hatet av alle, og ved frigjøringatok det ikke lang tid før folk begynte å brenne blendingsgardiner i gatene. Det okkuperte Norge var en politistat.

Tyske soldater, Gestapo, Statspolitiet, Hirdenog andre opprettet kontrollposter overalt. I grensesonene måtte man ha grensepassi tillegg til vanlige papirer. I forvirringen etter et tyske angrepet møtte det i begynnelsen relativt få elever, men dette tok seg opp ettersom krigshandlingene kom på avstand.

Dette skapte store utfordringer for skolene for å holde undervisningen i gang, og alle mulige tilgjengelige lokaler ble tatt i bruk, også private hjem og improviserte løsninger. Allikevel var undervisningssituasjonen svært krevende, både for elever og lærere, og undervisningen måtte ofte foregå på skift fra tidlig om morgenen til sent på kveld i overfylte rom med dårlige luftemuligheter og også vanskelig.

Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, prosent var pro-tyske, mens de resterende prosentene var mer eller mindre likeglade. Hverdagsmotstanden, små trasshandlinger med lav risiko som styrket moralen og irriterte okkupasjonsmakten, ble gjennom krigen stadig mer utbredt.

Noe av det mest kjente er symboler man bar på seg, som binders i jakkeslaget som symbol på samhol eller nisselua som viser til rødfargen i det norske flagget og til gamle, norske tradisjoner. Det å lese illegale aviservar også en del av hverdagslivet.

Folk lagde uthulede vedkubber eller sydde inn skjulte lommer i klærne for å kunne gjemme avisene, og delte dem med hverandre. Antall lesere var i de fleste tilfeller langt høyere enn opplaget.

Hjeltnes, Guri: Norge i krig. Digital versjon på Nettbiblioteket. Til slutt var det ytterst få matvarer en kunne kjøpe uten rasjoneringskort.

Jøssing, også noen ganger skrevet gjøssing, var kallenavn på engelskvennlige nordmenn under andre verdenskrig. Særligt under krigen blev der drukket kaffe blandet op med Rich’s kaffesurrogat.

Produktet blev produceret i Valby af C. Slike erstatningsprodukter fantes det mange av under krigen. Begin typing your search above and press return to search. Press Esc to cancel.

Ren sikorikaffe er ingen nytelse, den smaker bittert karamell. Derfor ble den mest brukt til å drøye kaffebønnene. Rasjoneringskort under krigen. Nordstrands Blad fra 21.

Nå skulle matlagingen effektiviseres og industrien stod klar til å hjelpe. Bruken som kaffeerstatning under krigen har gitt planten et ufortjent dårlig renommé.

Nå kalles den sikori eller sikorisalat. I Belgia og Frankrike er navnet endive, mens i Hollan USA og Australia bruker navnet witloof og endelig i England er det chicory som gjelder. Kristin: Husker dere kaffeerstatning/ Filadelfia kolonien under epilepsi- hospitalet i. Grethe: Hete kaffeerstatningen kornelius/ Mann:D et var brukbart da.

Manden, Cornelius Olsen var professor på Lanbohøjskolen.