Trevirke som eksponeres for regn og sollys vil etter hvert få en gul- eller brunfarget overflate for senere å bli grå. Ospa blir derimot i liten grad brun eller gul, men går gjerne direkte over til en gråfarge.

Utsettes den for mye sollys blir den hvit. Ser man osp i samme vegg som mørke bartrær ser den sølvhvit ut.

Det er derfor velegnet som panel og himling og som soveromsgulv på grunn av sin behagelig overflate og renhet.

Bruk Materialer av osp er svært godt egnet til ytre kledning, blant annet fordi den nesten ikke sprekker og fordi den i møte med sol og regn, etter hvert får en vakker patinert gråfarge og en “myk” overflate. See full list on lauvtrebruk. Osp har et av verdens lyseste trevirke og nyhøvlet ospepanel brukt innendørs beholder sitt lyse utseende uten å falme.

Fo rdi virket ikke inneholder harpiks og har lave verdier for varmeledning (konduktivitet), er det spesielt godt egnet til bruk som paneler og benksviller i badstuer. Osp danner en fin overflate etter høvling og har lav varmeledningsevne som gjør at du ikke svir bakenden. Heller ikke ”svetter” materialene ut kvae.

Derfor er ospa bedre egnet til badstu enn noe annet nordisk treslag.

I Finland saunan’s hjemlan har osp lange tradisjoner som badstumaterialer både til benker og panel. Bildet viser badstu i ubehandlet osp og materialene er levert av Lierne Høvleri Det er også velegnet i kjølerom da veden ikke setter smak. Fra gammelt av ble ospa mye brukt til emballasje for oppbevaring av matvarer og til spiltau for hest. Ospeveden er forholdsvis lett og homogen.

Det er liten fargeforskjell på yte- og kjerneved. Fargen er gulhvit og lys, og holder seg lys også over tid. Skåret virke fra slike trær har en pen, flammet struktur, særlig i et tangentialt snitt.

Virket krymper relativt lite. Testing av trelast viser at osp med fordel kan benyttes også til konstruksjonsformål, fordi det raskt avgir fuktighet, og dermed reduserer faren for angrep av sopp og bakterier.

En forutsetning er at virket har mulighet til å tørke. Når trevirket settes under høyt trykk, endrer egenskapene seg slik at det blir elastisk. Osp er lett å bearbeide, både for hånd og maskinelt. Veden kan skjæres, skrelles, dreies og pusses uten store problemer.

Polering er imidlertid krevende. Veden lar seg lett lime, lakkere, male og beise.

Høvling av virket er normalt lett, men kan være mer krevende hos virke med strekkved. Ubehandlet ospevirke er lite varig i kontakt med jord (mindre enn år). Osp brukt som kledning må aldri føres helt ned mot bakken, der fuktigheten er stor og mulighetene for å tørke opp er små.

Yteveden lar seg lett impregnere, men kjerneveden er ikke impregnerbar. Osp (Populus tremula) er utbredt over hele landet. De største osperessursene i Norge finnes på Sørlandet og Østlandet. Ospa er meget lyskrevende og trives best i lier med skredjord eller fin moldrik morene med friskt vannsig.

For å unngå råte må ospa vokse raskt opp og avvirkes så snart treet er hogstmodent. På vassjuk og næringsfattig mark vil den vokse for langsomt og råtne.

Det er målt høyder på osp i Norge opp mot m. Osp er vanlig i hele Norge. Osp blir sjelden et gammelt tre, vanligvis ikke over 1år. Trærne finnes i skog, både bartredominert og lauvtredominert, men osp danner sjelden store, rene bestander. Denne arten har ikke krav om rikt jordsmonn og er ofte å finne på næringsfattig grunn.

I tørre lier kan osp finnes i rikelige mengder. Trelast av osp er godt egnet til konstruksjon og ubehandlet ytterkledning, der får den etter hvert en patinert sølvgrå farge. Innendørs panel og tak av osp beholder den lyse fine fargen. Det er spesielt godt egnet til innredning av badstuer da veden ikke inneholder harpiks og leder varme dårlig.

Vi produserer treull av norsk osp, det er et lyst og seigt trevirke. Det værgråe ytresjiktet som etter hvert dannes på ubehandlet tre, gir beskyttelse mot videre nedbryting fra sollysets stråler. Treullen gjennomgår en renseprosess og inneholder lite støv. Samtidig øker det mulighetene for vanninntrenging.

Og når fukt trenger inn, enten det skyldes regn eller kondens, så sveller treet. Og motsatt, når det tørker, så krymper det. Naturen driver fortløpende en slik vekselprosess, og resultatet er gjerne sprekkdannelser. Hytte ved Kråkerøy, Fredriksta snart et par måneder etter at panelet er på plass.

NB: Mye regn eller vannansamlinger fører også til råtesopp. Slik sopp medfører reduksjon av både vekt og styrke. I verste fall smuldrer treet helt opp.

Det absolutt avgjørende for å redusere mulighetene for råte, er å lufte kledningen meget godt. En tommelfingerregel er å montere slike utvendige panelbord med mm luftespalter på alle kanter. Praksis viser for eksempel at slike mm luftespalter i liggende ospekledning, med dimensjon 23x141mm, og skrådd grader i topp og bunn, tettet seg i løpet av én dag med mye slagregn sist høst. Ved vind og tørke ble prosessen reversert, om enn noe saktere.

Hadde kledningen vært stående, ville antagelig problemet ha vært mindre, da vannet ville ha bedre muligheter til å renne bort. Likevel ser det ut til å gå bra med de liggende bordene.

Dette gjøres ved en såkalt ospeknott, en mm tykk plastring som er festet under hodet på mm pappstift. Et gjennomgående tema i diskusjonen om ubehandlete trefasader er striper etter rennende vann. Vannet finner alltid sine veier og lager skjolder underveis.

Mest synlig blir disse der hvor treet gråner lite. Noen vil kanskje si at dette er et resultat av mangelfull detaljering. Andre vil kanskje mene at det er en planlagt del av det arkitektoniske uttrykket.

Uansett, de lysere feltene er der, fullt synlige. Stavkirker er nærmest perfekte eksempler på bruk av ubehandlet tre i fasaden.

De er konstruerte med korte veggflater og store takutstikk, for å få fuktigheten bort. Dermed sier det seg selv at løsningene ikke blir så optimale.

I Rena militærleir er en del av det regelmessige vedlikeholdsarbeidet å skifte bord som råtner eller sprekker. Kostnadene for dette er mye lavere enn å vedlikeholde en malt fasade.

Fasader i furu på Rena militærleir med innlandsklima med lite regn. I tørt vær, som på bildet, ser man godt hvordan vannet finner sine veier.

Det er tydelig at takutstikket forsinker gråningsprosessen. LPO arkitektkontor. Selve gråningsprosessen kan være nokså ujamn, og det kan fort ta flere år før alle er fornøyd. Det finnes flere eksempler hvor byggherrer, og kanskje også arki.

Over tid vil ubehandlete treoverflater tæres bort av vær og vin men denne erosjonen går svært langsomt. I et gjennomsnitts sørnorsk klima kan det være snakk om 5-mm på hundre år.

I særlig værharde strøk kan ubehandlete fasader «spises opp» langt fortere. Levetid for ubehandlet tre er primært knyttet til tre forhold: Råteresistens, sprekkdannelser, som særlig kan være et problem med impregnert virke, samt oppsug av vann. Treslag som suger lite vann kan vare lenge, selv om de har lav råtemotstand.

Gran er et eksempel på dette. Det avgjørende for oppsug av vann er primært et spørsmål om hvor tettvokst treet er.

I en slik sammenheng er det derfor ingen forskjell om et tre, for eksempel lerk, har vokst opp i Norden eller i Sibir. Hos bartrærne er vårveden lys, mens sommerveden er mørkere. Derav kommer årringene.

Veksten om sommeren er nesten k. Gråning er en kombinasjon av lysnedbryting og soppvekst, av såkalte fargeskade- og muggsopper. Disse kan etablere seg og vokse også på steder hvor det bare sporadisk er fuktighet. Lignin er treets bindemiddel. På en ubeskyttet treoverflate vil sollys raskt føre til en fotokjemisk nedbryting av lignin.

Viktigst er lysets UV-del, men også synlig lys har effekt. Regnet tar prosessen et steg videre. Nedbrutt lignin vaskes bort. Overflaten blir samtidig mekanisk svekket.

Den består gradvis av mer eller mindre nedbrutte cellulosefibere. Alt etter to til fire uker kan utviklingen ha nådd dette stadiet. Parallelt med at overflatens styrke reduseres, endres fargen.

I første omgang går det mot gulbrunt, men etter åtte til ti uker vil delvis gråfarge vanligvis være på plass. Ved sterk eksponering til sol, som ved sjøen eller på fjellet, vil grå patina være ganske dominerende etter f. Et viktig spørsmål i forhold til bruk av ubehandlete trematerialer er forholdet mellom yteved og kjerneved.

Særlig gjelder dette for furu og lerk. Men det er viktig at det er 1prosent kjerneve siden innslag av yteved raskt kan medføre problemer. Furu har mye sukker i ytveden, og dette kan snart bli viktig næring for sopp og eventuelt råte.

I furuas kjerneved finnes nesten ikke slike kullhydrater, og sopp er dermed ikke et problem. Rein kjerneved gir også en jevnere farge enn ytved. Den blir noe mørkere og heller gjerne mot brunt.

Et alternativ til furu og lerk kan være å bruke tettvokst gran. På den andre siden kan gran ikke impregneres, slik som furu. Tettvokst gran er tung, og den sveller og krymper mye.

Blant de mest brukte nordiske treslagene er det eik som har lengst levetid. Men eik er dyrt, og det er et tungt materiale å arbeide med. I Europa er det særlig Norge, Østerrike og delvis Sveits som har opplevd en økende bruk av ubehandlete trefasader.

I Norge brukes metoden på alt fra små fritidshus til store offentlige bygninger. I Sverige har det lenge vært en tradisjon for såkalt engangsbehandling heller enn å la treet være ubehandlet. Vanligvis brukes da jernvitriol (som oftest grått) eller slamfarge (gjerne falurødt, men etter hvert også i andre farger).

Her hjemme har prof. Knut Einar Larsen ved Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) utgitt en fagboki fasader i tre. Mye av innholdet i boka ble basert på to tidligere diplomutgaver: «Utvendige kledninger i tre – estetiske og tekniske egenskaper» av sivilarkitekt Catrine Hval og «Ubehandlete trefasader – problemer og muligheter» av sivilarkitekt Kristine Hafsøe. Begge diplomoppgavene har mye nyttig informasjon for enhver som er interesse.

De bestemte seg for å fullføre med samme panel i alle rom, siden de var så fornøyd. OSB plate EGGER OSB -plater er flerlagsbord med en trelagsstruktur av mikrofinér, såkalte strenger, som er godkjent for bærende konstruksjon. Den spesielle strengegeometrien og strengeorienteringen i ytterlaget, slik som limingen med lavt utslipp, sikrer de beste tekniske egenskapene. Bjørnstad har gjort suksess med de værbitte møblene som designes, tegnes og snekres i låven på gården.

Hun bruker bare tømmer fra egen bygd. Osp er et lite benyttet treverk i møbelproduksjon. Stine Marie Bjørnstad så mulighetene. Vi har et brennende engasjement for naturlig tre og de fantastiske egenskaper treet har.

Grunnleggerne av firmaet har mange års erfaring med å lage ulike former for gjerder, støyskjermer i tre og lage uterom med kombinasjoner av tre, stein og planter. Hos Obs BYGG finner du et stort utvalg av ubehandlet trevirke til rupanel og forskaling.

Bli kjent med utvalget vårt her. Celleveggen begynner å tørke når det frie vannet i celle-hulrommet er tørket ut. Kjerneveden har – % fuktig-het og yteveden 1-1%.

Bioenergi basert på forbrenning av ferskt virke (% fuktighet), er bare aktuelt i større anlegg hvor en klarer å oppnå optimal forbrenning, det vil si høy nok temperatur og tilstrekkelig lufttilførsel. Plater og emner i bambus.

Se nederst på siden tresorter for utvalg og priser.