Heute verkaufen und Geld verdienen. Bay ist für Sie da! Wir machen die Rückgabe einfach. I et åpent landskap er det viktig å vise hensyn til hverandre for å unngå slitasje på arbeidsmiljøet.

PENT LANDSKAP: Samme regelverk gjelder ved åpne kontorlandskap som for øvrige kontorarbeidsplasser, sier Infotjenesters HMS-rådgiver Anne Sandtorp. Slik er reglene for åpent kontorlandskap.

Nå er reglene for støy, plass, lys, utsyn og mye mer samlet på en egen nettside. Arbeidsgiver skal også ta hensyn til at arbeidstakerne har individuelle tålegrenser for belastning og eksponering for ulike risikoforhold i arbeidsmiljøet. See full list on arbeidstilsynet. Skal du bygge, bygge om eller endre bruken av arbeidslokaler et offentlig eller privat næringsbygg som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven?

Hvis det skal inneholde arbeidsplasser, må du søke om Arbeidstilsynets samtykke. Søknaden skal dokumentere at bygget er utformet slik at det ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Dermed skal søknaden også dokumentere at kravene til arbeidsmiljøet i kontorlandskap er ivaretatt. Kontorlandskap stiller særlige krav til hva du må kartlegge for å sikre et godt arbeidsmiljø for hver enkelt arbeidstaker.

Når du kartlegger risiko, må du ta hensyn til faktorer som 1. HMS-arbeid Under følger en oversikt over hva du må undersøke og risikovurdere for å møte kravene som gjelder. Kartleggingen må ta utgangspunkt i de enkelte arbeidstakerne og arbeidet som skal gjøres. Gå gjerne gjennom listen sammen med bedriftshelsetjenesten.

Merk at listen ikke er uttømmende. Involver alle parter i planleggings- og driftsfasen. Be arbeidstakerne peke på utfordringer og komme med forslag til løsninger. Husk også at bedriftshelsetjenesten (BHT) kan bistå med råd og kompetanse i arbeidsmiljøarbeidet.

Det er de som vet best hvor skoen trykker. Hvis virksomheten ikke har plikt til å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste, bør den hente råd fra andre eksterne fagmiljøer.

Se hvem som må knytte til seg BHT. Bare hver fjerde leder foretrakk cellekontor. Skogland har bakgrunn som interiørarkitekt og konsulent. Hun avla nylig sin doktorgradsavhandling ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, om hvordan arbeidsplasskonsepter brukes for å skape endringer i organisasjonen.

Hun kaller det for aktivitetsbasert kontor, det vil si løsninger som bygger på at de ansatte velger plass etter behov. Som interiørarkitekt har jeg jobbet med å innføre nye arbeidsplasskonsepter, med brukermedvirkning, og holdt workshops. Men tross identiske fysiske løsninger og like arbeidsmåter, så oppleves det aktivitetsbaserte kontoret svært så forskjellig arbeidstakere imellom.

Da er det ikke sikkert at det handler om løsningen i seg selv, men om noe annet som ligger bak, og som påvirker hvordan de ansatte opplever endringene. Dette interesserer meg veldig.

Hvorfor er det slik motstand mot endring av fysisk arbeidssted? Hvorfor utløser dette så mye følelser, og ikke minst hvordan løse dette slik at de ansatte kan akseptere situasjonen, trives og utvikl.

Hovedkonklusjonen fra studien min er at det er måten overgangen til det nye foregår på, som er avgjørende for et godt resultat. God kommunikasjon, medbestemmelse og brukermedvirkning både i forkant, undervegs og i ettertid som en repeterende prosess, har vært avgjørende, påpeker Skogland.

Hun understreker også at ansatte må få opplæring i hvordan de skal bruke det nye kontoret, og at overgangen fra det gamle til det nye må gjennomføres på en smart og smidig måte. Organisasjonen må ha en god plan for hva som skal skje etter at den nye løsningen er tatt i bruk.

Les også: Er det lurt å bruke kafeen som kontor? Et viktig funn fra Skoglands forskning er at det er de ansatte som aktivt velger å jobbe ved de ulike arbeidsplassene utfra av hvilke oppgaver de skal løse, som trives best.

De som benytter seg av mulighetene som finnes på kontoret, lykkes bedre med overgangen til nytt kontorlandskap. De trives også bedre i den aktivitetsbaserte kontorløsningen enn i cellekontor eller åpent landskap med fast plass.

I de avdelingene der det fungerer godt at ingen har faste plasser (free-seating) og rydder pulten hver dag (clean desk), har denne nye måten å jobbe på bidratt til å utvikle en ny kultur med mer samarbeid. Vi må lære oss å utnytte ressursene som finnes på arbeidsplassen.

Da er det ikke så viktig hvor vi sitter, men at vi sitter på riktig sted for den aktuelle arbeidsoppgaven, mener Skogland. Det handler altså om bevisstgjøring om at ikke ett sted kan tilfredsstille alle behov gjennom en arbeidsuke. Plassering må velges etter arbeidsoppgave og hvilken personlighet vi er.

Den som trenger konsentrasjon og ro bør aktivt velge en stille-sone som sin hjemmebase. Andre som liker å jobbe tett på kolleger velger kontorplass deretter. Slik kan den ansatte velge selv hva han eller hun trenger. Vi kjenner alle på frykten for det ukjente.

Mange av oss mener at fleksible kontormiljøer kun passer for spesifikke yrkesgrupper, arbeidsmåter og arbeidsoppgaver. Og at aktivitetsbaserte kontorlandskap umulig lar seg gjennomføre i andre yrker. Men det er lite som tyder på at konsentrasjonsarbeid blir hemmet i aktivitetsbaserte løsninger.

Studiene mine viser faktisk det motsatte: At de som aktivt benytter seg av de stille plassene i kontoret opplever økt kvalitet i konsentrasjonsarbeidet, opplyser Skogland. Men noen synes det er vanskelig å bryte med den tradisjonelle forventningen om cellekontor. Ved å innføre ny og åpen kontorløsning blir våre vaner og vår historie utfordret.

Den som ikke klarer å fri seg fra tanken om egen pult, vil få det vanskelig med å trives på jobb. Statusen som et eget kontor gir, kan også være et hinder for endring. De fleste har i dag en arbeidshverdag med høy mobilitet.

Disse bedriftene innførte aktivitetsbaserte kontorløsninger på omtrent samme tidspunkt. I tillegg har hun selv benyttet seg av kvalitativ intervjumetode og gjort observasjonsstudier. Jeg mener at vi trenger å se nyansene, og at disse må komme bedre fram i dagens debatt enn det de hittil har gjort.

Frontene er for steile. Her må hele den enorme gråskalaen løftes fram i stedet. Vi må rette fokus mot hvilke kriterier som bør være til stede for å lykkes med overgangen til nye kontorløsninger, understreker Skogland.

Ifølge forskeren er det ikke alle som riktig forstår hva dette innebærer før de faktisk tar det i bruk: – Men studiene mine viser klare tegn til at rundt prosent av alle ansatte ikke ønsker å gå tilbake til fast plass. Friheten løsningene medfører, oppleves nå som viktigere enn det er å ha fast plass. Det nye er at dette er blitt mere vanlig, og at løsningene blir bedre.

Aktivitetsbaserte kontor har eksistert i over år, og er altså ikke et nytt påfunn. Om få år vil de færreste ta fast kontorplass eller eget kontor som en selvfølge, mener Skogland. Referanse: Skoglan M. Integrated Workplace Concepts and Organisational Change.

Doktorgrad ved NTNU. Men selv med felles kjøreregler på plass kan ikke all unødvendig støy åpne kontorlandskap innebærer unngås. Noen samtaler og spørsmål er viktige å ha og stille. Det ville vært ineffektivt om alle kjappe spørsmål og diskusjoner krevde et lite prosjekt for å finne et ledig møterom hvor ingen ble forstyrret.

De beste åpne kontorlandskapene legger til rette for mange forskjellige måter å jobbe på, slik at de ansatte selv kan velge hvor og hvordan de ønsker å få jobben gjort, ikke de som tvinger alle til å jobbe på en måte de kanskje ikke føler seg komfortabel i. Hvor mye skal man egentlig tåle i et åpent landskap på jobb? Ilona Bovin, ekspert på psykososiale arbeidsmiljøspørsmål og forfatter bak studien "Vett og etikette i kontorlandskapet", til Chef.

Det blir ikke like enkelt å lese facebook, bruke tiden på nettaviser og lukke døra for personlige samtaler i et åpent landskap. Sånn sett vil åpne landskap automatisk bidra til å fjerne utenomarbeidslige ting og med stor sannsynlighet øke en medarbeiders daglige effektivitet. Kjøreregler som sier at vi.

Her finner du noen tips til hvordan du overlever i åpent kontorlandskap. Her har vi også de som sitter med arbeid som krever stor konsentrasjonsevne og fokus, som kan lettere bli forstyrret av å sitte i åpent kontorlandskap. Det handler mye om kjøreregler, men samtidig må kontorlandskapet være godt tilrettelagt med støttefunksjoner, som nok antall stillerom, møterom og sosiale soner, slik at alle ansatte kan ha en god arbeidshverdag.

Løper du inn i et glassbur for å ha en konfidensiell samtale, involverer du ufrivillig en halv seksjon. Har du en god dag får også hele landskapet med seg det.

Men da må man huske at andre kan ha en dårlig dag. I tidlige tider var det nok også til en viss grad grunn til misnøye. Men i nyere tid er det kommet mange gode løsninger på problemene som f. Utfordringer, spesielt i forhold til støy i åpne landskap, kan dermed underlettes av gode kjøreregler samt av muligheter for å trekke seg tilbake for individuelt arbeid.

Sammen med de ansatte vil det bli utarbeidet kjøreregler lokalt. Frykter å jobbe i åpent landskap: – Det kom som et sjokk da vi fikk vite det.

Bruk gode hodetelefoner som ikke «lekker» – det er ikke sikkert de rundt deg er fan av din favorittmusikk.