Plastens egenskaper kan dessuten endres med fyllstoffer (blant annet for at plasten skal bli hardere), gummipulvere (for økt slagfasthet), pigmenter med mer. I plastkompositter blir plast kombinert med andre materialer, for eksempel fibrer, partikler og lignende, for å forsterke de egenskapene man ønsker. See full list on snl. Plast representerer et vidt spekter av materialtyper med vesentlig forskjellig egenskaper og bruksområder.

Termoplast blir ofte valgt i løsninger som krever svært gode egenskaper innenfor: mekanisk styrke, stivhet, kjemisk stabilitet, formbarhet og attraktivt utseende.

Termoplast kan deles inn i to hovedtyper: 1) Amorfe og 2) Delkrystallinske. Når det gjelder plastens egenskaper er det to hovedkategorier av plast: termoplast og herdeplast. Termoplast: Kan bli smeltet til væske eller bli myk eller hard avhengig av temperatur.

Herdeplast: Blir ikke myk eller smelter så snart den har fått sin endelige form og hardnet. Plast er et syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer (basisplast) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer). Polymerene er organiske forbindelser bygd opp av kjedeformede molekyler.

Basisplasten eller forstadier til denne har den karakteristiske egenskapen at den på et eller annet trinn i bearbeidingen er, eller kan gjøres flytende eller plastisk, slik at plastmassen kan formes til ønskede produkter. Basisplasten kan være mer eller mindre har men er ikke utpreget myk, eller gummiaktig.

Basisplasten avgjør hva plastproduktet tåler av mekaniske påkjenninger, av varme og kulde, kjemikalier, løsemidler, sollys, osv. Bare i enkelte tilfeller består en plast av den rene basisplasten (polymeren) uten tilsetninger.

Basisplasten beskyttes ved innblanding av tilsettingsstoffer som hindrer nedbryting av plastmaterialet som for eksempel antioksidanter, antiozonanter, ultrafiolett-absorberende stoffer, brannhemmende midler, med mer. De mekaniske egenskapene kan endre. Plastmaterialer betegnes som komposittmaterialer fordi plasten tilsettes spesielle materialer for å gi den dens spesielle egenskaper. Det framstilles og brukes ulike typer plastmaterialer i arbeidslivet.

Norsk plastindustri produserer blant annet plastrør eller råstoff til plastrør, isolasjon, emballasje, tanker, båter, gummiprodukter, og en rekke ulike forbruks- og industriprodukter. Kompositter brukes blant annet til: 1. Bygning (paneler, bølgepapp, profiler, infrastruktur, broer, sanitærutstyr, svømmebasseng, undervanns konstruksjonsarbeid og så videre.) 2. Tanker, containere, rør (inkl. re-foring av rør) 3. Elektrisk (vindturbiner, apparatet) 4. Marine (fritidsbåter, yrkes fartøy og marinefartøy) 5. Kjøretøyer (biler, lastebiler, tog, med mer) 6. Trendene viser vekst i bruk av plast- og komposittmaterialer innen maritim sektor, olje og -offs.

Faren knyttet til plastmaterialer er knyttet til arbeid med kjemikalier som inngår i plasten (særlig ved framstilling av plastprodukter), og kjemikalier som dannes og frigjøres ved nedbryting og forbrenning av plast, eller ved annen bearbeiding av plasten. Avgasser avgis særlig under herding av ulike plaststoffer som polyester, polyetre og epoxyharpiksar.

Mekanisk bearbeiding (for eksempel sliping og saging) og varmebehandling (for eksempel sveising og forbrenning) av plastmaterialer kan medføre avgivelse av helseskadelig gass, damp, støv og røyk avhengig av type plast og komposittmateriale. Ferdig herdet plastmateriale og produkter i fast form fører imidlertid ikke til helseskadelig eksponering.

Ved forbrenning eller nedbrytning av plastmaterialer og kompositter frigjøres en rekke meget helseskadelige gasser og røyk som består av kjemiske forbindelser som kompositten er bygd opp av. Jo høyere temperatur, desto større fare for gassutvikling kan det være fra plastmaterialer.

På nettsidene finner du informasjon om hvilke tiltak som er nødvendig for å forebygge helseskader forbundet med arbeid med ulike typer plast og kjemikalier som brukes i framstillingen, eller som avgis fra materialet ved bearbeiding og forbrenning av plastmaterialer. Arbeidsoperasjoner som medfører eksponering for kjemikalier og forurensninger skal kartlegges og risikovurderes. På grunnlag av risikovurderinger iverksettes ulike typer tiltak.

Informasjon om kjemikalier som kan dannes i produksjon og bruk av plast og kompositte materialer må innhentes ved innkjøp av kjemikalier og kunnskap om hva som kan avgis av støv, gass og damp under produksjonen og arbeid med de ulike materialene. Arbeidsgiver må opprette stoffkartotek over de kjemikalier som brukes og dannes i virksomheten.

Se egen temaside om stoffkartotek Se egen temaside om kartlegging og vurdering av av eksponering for kjemiske forurensninger. PLA med egenskaper som en konstruksjonsplast 1. Purac, som har sitt hovedkontor i Nederlan at de har utviklet en PLA-forbindelse med god varmestabilitet og slagstyrke, et materiale som kan sammenlignes med ABS. Den isotaktiske er den praktisk og industrielt viktige polymeren. Men det er mange sider ved bruken av plast.

Når NRKs forbrukerprogram FBI peker på at vi pakker agurker i plast, og representanten for dagligvarehandelen ikke kan gi et godt svar, fremstår plastbruken som unødvendig. I virkeligheten gjør plastfilmen at holdbarheten øker fra dager til dager og forhindrer matsvinn.

Noe som er et mye større problem her i landet og medfører mye større unødig energiforbruk. Vi er blitt flinke til å resirkulere plast, men vi kaster veldig mye mat. Selv om plastens negative sider er blitt mye tydeligere har den også mange positive egenskaper.

Det finnes et stort antall hovedtyper og tusenvis av varianter. Plast er lett å fremstille og forme og har mange ønskede egenskaper, slik som lav vekt. Lette produkter bidrar til energisparing. Plast er bygget opp av enkle molekyler som har dannet lange kjeder som kalles polymerer.

Siden plasten ble oppfunnet har vi sett en enorm utvikling. Spesielt etter krigen eksploderte produksjonsvolumet og antallet typer plast. Den første kan formes på nytt ved oppvarming, mens herdeplast ikke kan det etter at den er herdet. Mange ser på brukt plast som en forurensing.

Problemet er ikke plasten, men at den er et materiale som er kommet på avveie. Plast forsøpler også landjorden, og problemet blir stadig større. Det kastes enorme mengder i havet.

Få land utenfor Europa har gode ordninger for resirkulering. Her i landet blir det aller meste av den brukte plasten blir samlet inn. Potensielt er dette er verdifull ressurs som kan gjenvinnes til ny plast eller energi.

Av plast som havner i sjøen flyter det meste, men noen typer, slik som PET, synker til bunns. Det vi kaller mikroplast er plastpartikler mindre enn mm. Tannkrem og kosmetikk tilsettes slike partikler som slipemiddel, men større plaststykker i sjøen produserer også mikroplast gjennom slitasje og nedbrytning.

Svært mye av denne plasten finner vi ikke igjen, me. Skal problemet med plastavfall løses må det gjøres på tre måter.

Vi må gjenbruke produktene i mye større gra gjenvinne mye mer av plastavfallet og vi må koble plastproduksjonen fra fossile kilder. I dag er nesten all plast basert på olje, og produksjonen står for mellom fire og seks prosent av verdens oljeproduksjon. Målet på lang sikt er at fornybare råstoffkilder og resirkulering kan stå for det meste av plasten vi trenger.

Plast kan produseres fra tremasse, etanol og andre biokilder. Hele prosent av plasten som havner i havet stammer herfra. Den største utfordringen er i Asia.

Svært lite kommer fra Europa og USA hvor plast håndteres mye mer effektivt etter bruk. I Norge er prosjektet FuturePack satt i gang av en rekke partnere innen plastproduksjon, bru.

Mange plastprodukter kan ombrukes flere ganger. De er beskyttet av antioksidanter og tilsetningsstoffer som gir stor holdbarhet.

Dessverre har «bruk og kast» vært billigere, med unntak av PET-flasker som materialgjenvinnes til nye flasker svært mange ganger, og som gjerne ender livet som fleecegensere og andre tekstiler. Ellers får vi en «downcycling» til et materiale med dårligere kvalitet.

Da egner den seg bare til søppelsekker og andre produkter med små krav til råstoffet. Mange tilsynelatende enkle plastprodukter, spesielt innen emballasje, er i virkeligheten komplekse laminater med både filmer av plast, metall og papir, for eksempel suppeposer og annet. Slike produkter bør redesignes med tanke på resirkulering. Det er behov for en økt innsats for å utvikle og produsere produkter tilpasset en sirkulær økonomi.

Løsningen, i tillegg til redesign av produktene, er bedre innsamlingssystemer. Det har vært jobbet med nedbrytbar plast i en årrekke, og slike produkter finnes. Utfordringen har vært at nedbrytingsmaterialene kan blir et minst like stort forurensningsproblem selv om de ikke er synlig lenger. I Norge jobber Norner Research med en ny polymertype til landbruket basert på potetskall.

Etter bruk kan den pløyes ned som om den ennå var potetskall. Med en ny tilnærming kan kanskje enda mer avfall bli fremtidens verdifulle ressurser? Tine Rørvik og direktør for forretningsutvikling i Norner, siv.

Forsøk: Egenskapene til ulike typer plast Undersøk egenskapene til ulike typer plast. Finn egenskaper som er karakteristiske for de ulike typene, og bruk dette til å bestemme plasttypen til "ukjente" plaster. Plast er et syntetisk materiale bygget opp av hydrokarbonforbindelser dannet ved raffinering av råolje og naturgass.

Grunnelementene i ulike typer plast kalles monomerer. I en kjemisk reaksjon som styres blant annet gjennom temperatur, trykk, lys og ulike tilsetningsstoffer (herdere, akseleratorer med mer) kobles monomerene sammen til meget store nettverks- eller kjedeformede molekyler (). Plaster kännetecknas i förhållande till metaller av följande egenskaper: God formbarhet.

Plaster formas vanligen i ett steg medan metaller formas i flera steg. Plasten lages ved at enkle hydrokarbonmolekyler (kalt monomerer) bindes sammen i lange kjeder (kalt polymerer). Forskjellige monomerer og kombinasjoner av disse, gir polymerer med ulike egenskaper.

Plast blir stadig mer populært innenfor maskineringsbransjen fordi konstruktører ser fordeler og økonomisk gevinst. Oppgaven til konstruktører vil også i fremtiden være å finne den optimale materialet for den spesifikke applikasjonen samtidig holde kostnadene av produktet så lav som mulig. Plast er ofte bedre, lettere og billigere enn alternative løsninger i tre, metall eller glass, og kan gis egenskaper disse materialene ikke kan gis.

Polyamid (nylon) og polyester revolusjonerte i sin tid tekstilindustrien, og ved å armere polyester med glassfiber kunne det for eksempel lages lettere og mer energieffektive båter og biler. Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder.

På den tiden var mengden plast i verdens hav langt mindre. Nå er plastforurensningen formidabel. Stadig mer tas opp i næringskjeden.

Polypropen (Polypropylen, PP) er en polymer og termoplast, som brukes til alt fra små plastartikler og innpakking av sjokolade til superundertøy og avansert laboratorieutsyr.