Velg blant millioner bøker! Maks rabatt på nyutgivelser – 15%. Stort utvalg av pensumbøker Norges raskeste nettbokhandel!

Bredden i anvendelsen av relasjonskompetanse viser at hele vårt yrkesliv vil kunne ha positiv effekt av å bli mer relasjonelt bevisste. En metode for menneskeinteresse Menneskeinteresse kommer tydelig til uttrykk når vi anvender metoder for å bli bedre kjente med hverandre. Profesjonell relasjonskompetanse – et utviklingsperspektiv.

Relasjonskompetanse er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å bygge klasser som læringsfelleskap. I denne forelesningen redegjør den danske skoleforskeren Louise Klinge for ulike aspekter ved relasjonskompetanse og det å bygge et godt læringsmiljø ved å utvikle gode relasjoner til hver enkelt elev. Og i denne artikkelen vil jeg argumentere for betydningen av å få mer relasjonskompetanse inn i lærerutdanningene.

Forskning viser en nær sammenheng mellom en leders relasjonskompetanse og resultatoppnåelse. Høy relasjonskompetanse har vist seg å gi økt lojalitet, høynet motivasjon for arbeidsoppgavene, større endringsvilje og kreativitet samt lavere turnover og fravær. Det kunne vært interessant å ha en kvalitativ forskning for å gå dypere inn i problemstillingen.

Det kan være en utfordring for neste forsker. Skal man lykkes i arbeid med barn og kollegaer er det svært viktig å jobbe med alles relasjonskompetanse. Når man skal jobbe med relasjonskompetanse, må en først og fremst opparbeide tillit.

De «myke sidene» ved ledelse har etter min mening vært undervurdert i store deler av ledelseslitteraturen. Som en følge av dette har de også vært undervurdert på de ulike undervisningssteder som driver opplæring i ledelsesfaget.

Jeg vil påstå at en konsekvens av dette er at altfor få ledere er oppmerksomme på de muligheter som motiverte medarbeidere representerer for bedriften. Få av lederne som her ble intervjuet, kunne vise til konkrete tiltak som styrket den enkeltes arbeidsmotivasjon og innsats. På bakgrunn av dette skriver Tom Colbjørnsen (ansvarlig for AFFs Lederundersøkelse) at relasjoner mellom en leder og vedkommendes egne medarbeidere påvirker følelser og stemninger.

See full list on magma. Spurkeland definerer relasjonskompetanse slik: ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Spurkeland har utviklet et verktøy som måler dimensjoner av det han kaller relasjonskompetanse. Alle enkeltdimensjoner i verktøyet inneholder en nærhetsfaktor som forteller noe om lederens evne til å oppnå kontakt og skape personlige relasjoner i retning av sympati og vennskap.

Spurkeland hevder at relasjonskompetanse er en grunnleggende komponent i vellykket ledelse. Han begrunner dette med at ledere i en demokratisk kultur må skaffe seg respekt og autoritet i situasjon og relasjon, og ikke gjennom posisjon. All annen påvirkning kan forklares ut fra posisjon og maktbaser. Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner.

Den gir grunnlag for forutsigbarhet og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger. Dette betyr at tillit trenger kontinuerlig pleie. Ifølge Spurkeland kan tillit ikke være annet enn et enkelt menneskes opplevelse, og det er derfor ikke alltid.

Aksept og tillit er gjensidig avhengig av hverandre i etablering av gode relasjoner. For at man skal føle seg trygg på at man er akseptert, må man oppleve en gjensidig tillit til at relasjonen har et solid fundament. Mennesker har et grunnleggende behov for aksept og anerkjennelse for den man er, og det man står for. Derfor har vi også et sterkt behov for å få tilbakemeldinger fra våre omgivelser som bekrefter nettopp dette.

Dette underbygges av en studie foretatt av J. Han avdekker en viktig effekt som lenge har vært kjent hos lærere og atferdsforskere, og som også er gjeldende for ledelse: Dine forventninger til en medarbeider former hans eller hennes atferd. Dersom en leder har store forventninger til en ansatt, er det sannsynlig at vedkommende jobber hardt for å imøtekomme disse.

Og dersom en leder har lave forventninger til en ansatt, er det sannsynlig at den ansatte etter hvert vil respondere med svakere prestasjon. Han påpeker at dette er årsakssammenhenger som er godt dokumenterte i hans ulike casestudier i store industribedrifter.

Disse studiene avdekker 1. Vi finner altså at flere og flere forskere kan vise til tydelige funn som underbygger viktigheten av at ledere behersker gode relasjoner til sine medarbeidere. Resultatet av disse funnene har derved medført en utvidelse av ledelsesbegrepet sammenlignet med tradisjonelle ledelsesteorier.

En av disse utvidede teoriene er utviklet av Tom Colbjørnsen. Denne bygger på forventningene som ledere opplever at medarbeidere har til deres lederrolle.

Nedenfor følger en skisse av modellen: Figur De røde pilene indikerer områder hvor ledere har stor mulighet for å påvirke. De svarte pilene indikerer områder hvor leder har mindre mulighet for å påvirke. Colbjørnsen forklarer modellen slik: En og samme leder møter forventninger fra sine medarbeidere om å håndtere både administrasjon, kulturbygging og relasjon.

Det er krevende rent mellommenneskelig å være relasjonsorientert. Man skal ha mot til å møte mange sterke personligheter, og man trenger mental styrke for å gå inn i dialog og samarbeid.

Relasjonsledelse er ifølge Spurkeland også krevende fordi følelsesdelen av kommunikasjonen blir tatt på alvor. Jeg vil anta at noe av årsaken til at mange ledere unngår nære relasjoner med sine medarbeidere, skyldes den emosjonelle og personlige eksponering som slike relasjoner innebærer.

Blant annet ved at leder aktivt må innhente tilbakemeldinger på hvordan man oppfattes både som leder og som menneske. Skal ledere lykkes med å utvikle gode relasjoner, må de ha ønske om, og evne til, å vise genuin interesse for andres tanker, ideer, følelser og motiver.

Det innebærer altså at ledere må utvikle tilstrekkelig selvinnsikt og menneskekunnskap til å forstå både egne og andres. Relasjonen mellom lærer og elev har betydning for elevenes læringsresultater og atferd.

Lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte, være støttende og ha forventninger om utvikling, er viktig for å bygge en positiv relasjon. Videreutdanningen skal bidra til å styrke barnevernsansattes relasjonskompetanse og samarbeid med barn og familier i barnevernet slik at barn og familier får den hjelp og bistand de har behov for.

Det innebærer at det fokuseres på hvordan barn og foreldre, relasjoner og samarbeid forstås og konstrueres. Kjøp dine bøker hos Nordens største bokhandel – finn din favoritt idag! Louise Klinge har gjennom praksisnær forskning i den danske grunnskolen undersøkt lærer-elev-relasjoner og lærerens profesjonelle relasjonskompetanse.

Hun har beskrevet spesifikke kjennetegn ved relasjonskompetansen og strukturelle samt individuelle betingelser for at lærere opptrer relasjonskompetent – og dermed inngår i relasjoner med barn og unge som fremmer deres trivsel og utvikling. Dette gjelder både innen arbeidsliv, skole, barnehage og andre arenaer. Kunnskapsoppsummeringer innen skoleforskning viser at av alle enkeltfaktorer, er dette den viktigste faktoren i arbeid med å forebygge problemutvikling hos barn i skolealder.

Forfatternes praksiseksempler koples derimot mot forskning, teoretisk rammeverk og fagetikk på en klargjørende og god måte. I skolen kan relasjonskompetanse vises på måten læreren konkret legger til rette for at elevene blir sett og forstått, hvordan hun samhandler med elever og systemer for å sikre det enkelte barnet best mulige utbytte av skolegangen.

Svak relasjonskompetanse kan være direkte helsefarlig ledelse. Dette kan blant annet innebære at ledere utviser en atferd som oppleves truende, skremmende og manipulerende på den ene siden – preget av relasjonell likegyldighet med ignorering, bagatellisering, mangelfull varme og menneskeinteresse på den annen side.

Mange måter å flykte fra smerten på Når et menneske strever, har det vanskelig eller på ulike måter ikke finner seg selv – er vanlige tegn å trekke seg tilbake og kanskje til tider isolere seg helt. Det er imidlertid ingen grunn til at negative relasjoner skal vedvare over tid.

Den enkelte lærers relasjonskompetanse kan utvikles, og relasjoner mellom lærere og enkeltelever som har blitt negative og fastlåste, kan endres slik at de blir mer positive og utviklingsfremmende. Forskning på psykoterapi (se litteraturliste nedenfor) har vist at relasjonen betyr mer for klientens bedringsprosess enn hvilke metoder som fagpersonen tar i bruk.

Feedback informerte tjenester (FIT) og Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) har verktøy for å fange opp og ta hensyn til brukernes vurdering av blant annet relasjonen til terapeuten. Forskning har vist at en skole der det er ryddig og der få ting er ødelagt, skaper bedre læringsmiljø.

Er det ryddig rundt deg, blir det enklere å ha det ryddig inni deg. Dette gir IKKE bedre læringsmiljø i skolen: spesialundervisning, dialog skole-hjem, foreldreinformasjon fra kontaktlærer, liten klassestørrelse, høy faglig kompetanse hos læreren – og bruk av mange fine fremmedord.