Stort utvalg av pensumbøker Norges raskeste nettbokhandel! Velg blant millioner bøker! Maks rabatt på nyutgivelser – 15%. Lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte, være støttende og ha forventninger om utvikling, er viktig for å bygge en positiv relasjon.

Læringsleiing, relasjonskompetanse og elevmedverknad. Studietilbud Sist endret: 25. Last ned som PDF Skriv ut.

I rammeplanen står det at barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Rammeplanen sier at barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. De ansatte må bistå barna med å bli fortrolige med den nye, sosiale konteksten. Det er viktig at personalet legger stor vekt på å bygge gode relasjoner til hvert barn.

De voksne må se den enkelte, og de må være tålmodige med alle. Små barn har behov for forutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse og trygghet i nær r. See full list on udir. Mobbing krenker enkeltindividet og kan sies å være et brudd på retten til å bli respektert og å være trygg.

Rammeplanen sier at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Barnehagen er en viktig arena for å forebygge og stoppe krenkende atferd. Barnas sosiale utviklingsprosess skal foregå med hjelp av empatiske, deltakende voksne med god relasjonskompetanse. Rammeplanen viser til at barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.

Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og. Barnehageeieren må i tillegg til styreren sette det psykososiale miljøet på dagsordenen. Innsatsen for å skape et inkluderende miljø med gode samhandlingsmønstre kan rette seg mot enkeltbarn, grupper av barn eller hele barnehagemiljøet. Dette er arbeid som krever kontinuerlig innsats av alle over tid.

Styreren har en sentral rolle som leder av prosessen. For å sikre at arbeidet blir systematisk og langsiktig, er det viktig å synliggjøre arbeidet i barnehagens planer. Holdningen til barn som medmennesker kommer til uttrykk gjennom personalets anerkjennende samspill med dem.

Barn har behov for å bli sett, hørt og bekreftet. Oppmerksomhet fra kompetente, varme, tilstedeværende voksne er en forutsetning for barns trivsel i barnehagen. Måten den voksne svarer og bekrefter barnet på, er avgjørende for hvordan barnet opplever seg selv.

Personalet må vurdere arbeidet jevnlig. Kvaliteten på samspillet mellom voksen og barn har stor betydning. Den voksne viser glede over barnets mestring sammen med ham eller henne. Det er mange små skritt i hverdagen Kim på ett år og Anna på fire kan være stolte over, og det er viktig å bekrefte barnets egne, unike opplevelser.

En tilstedeværende voksen tar på alvor det barnet bringer inn, bygger videre på det sammen med barnet og utfordrer deretter barnet slik at handlingsrommet blir videre og mestringsmulighetene flere. Grunnleggende verdier i barnehagen er for eksempel fellesskap, omsorg, medansvar, solidaritet, toleranse, respekt, likeverd og retten til å være forskjellige.

Alle ansatte har, som rollemodeller, et særlig ansvar for å etterleve og formidle barnehagens verdigrunnlag. De skal støtte og ta hensyn til enkeltbarnet i tillegg til at de skaper et trygt og samtidig utfordrende sted for vennskap og aktiv deltakelse i fellesskapet. De synliggjør at hver og en har verdi i seg selv, og at alle har rett til å ha egne meninger. Slik blir de voksne viktige modeller for barna.

Ofte undrer de seg over slike forhol og de gir kanskje uttrykk for det ved å betrakte en annen inngående, kommentere eller stille spørsmål. Voksne må bekrefte barnas oppdagelser og være åpne om ulikhetene.

De snakker med barna om det de er opptatt. Barn er naturlig sensitive for hvordan voksne opptrer overfor dem og omtaler dem.

Hvis for eksempel en voksen gjentatte ganger nevner ett spesielt navn når konflikter oppstår, kan det nevnte barnet oppleve at det blir stemplet som umulig eller lite verdsatt. For noen av dem kan det føre til at de adopterer dette bildet av seg selv også. For andre barn, som er tilskuere til dette, kan det føre til at de tar opp i seg noe av holdningene de fornemmer. Det kan resultere i at det nevnte barnet framstår som en mindre attraktiv lekekamerat eller venn.

Derfor er det uakseptabelt å snakke nedsettende om eller til barn eller gi dem karakteristikker. I samme kategori er latterliggjøring og ironi. Det kan skade barnas selvbilde og gjøre barnehagedagen utrygg og utrivelig for den enkelte, og det kan være svært ødeleggende for miljøet i gruppa som helhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.

Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. En voksen må være oppmerksom på kommunikasjonssignalene til barnet, tolke dem og inngå i samhandling og dialog med barnet på hans eller hennes premisser. Noen barn gir uttrykk for at de opplever at voksne ikke er innen rekkevidde eller er tilgjengelige når de har behov for kontakt med dem.

Det kan være en stor utfordring for personalet å rekke over alt. Det gjelder spesielt i hektiske perioder hvor mye skjer samtidig, som tilfellet er når praktiske gjøremål foregår parallelt med at barn har behov for omsorg.

Derfor er det svært viktig å etablere gode rutiner som gir barna opplevelsen av tilgjengelige voksne. Tenk gjennom hvordan dere kan tilrettelegge dagen slik at barna i størst mulig grad kan oppnå kontakt med noen av dere når de har behov for det.

Vurder rutinene jevnlig, og let etter endringer som kan gjøre dere mer tilgjengelige. Skal man lykkes i arbeid med barn og kollegaer er det svært viktig å jobbe med alles relasjonskompetanse.

Når man skal jobbe med relasjonskompetanse, må en først og fremst opparbeide tillit. De «myke sidene» ved ledelse har etter min mening vært undervurdert i store deler av ledelseslitteraturen. Som en følge av dette har de også vært undervurdert på de ulike undervisningssteder som driver opplæring i ledelsesfaget. Relasjonskompetanse.

Jeg vil påstå at en konsekvens av dette er at altfor få ledere er oppmerksomme på de muligheter som motiverte medarbeidere representerer for bedriften. Få av lederne som her ble intervjuet, kunne vise til konkrete tiltak som styrket den enkeltes arbeidsmotivasjon og innsats.

På bakgrunn av dette skriver Tom Colbjørnsen (ansvarlig for AFFs Lederundersøkelse) at relasjoner mellom en leder og vedkommendes egne medarbeidere påvirker følelser og stemninger. Spurkeland definerer relasjonskompetanse slik: ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Spurkeland har utviklet et verktøy som måler dimensjoner av det han kaller relasjonskompetanse.

Alle enkeltdimensjoner i verktøyet inneholder en nærhetsfaktor som forteller noe om lederens evne til å oppnå kontakt og skape personlige relasjoner i retning av sympati og vennskap. Spurkeland hevder at relasjonskompetanse er en grunnleggende komponent i vellykket ledelse. Han begrunner dette med at ledere i en demokratisk kultur må skaffe seg respekt og autoritet i situasjon og relasjon, og ikke gjennom posisjon.

All annen påvirkning kan forklares ut fra posisjon og maktbaser. Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner.

Den gir grunnlag for forutsigbarhet og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger. Dette betyr at tillit trenger kontinuerlig pleie. Ifølge Spurkeland kan tillit ikke være annet enn et enkelt menneskes opplevelse, og det er derfor ikke alltid.

Aksept og tillit er gjensidig avhengig av hverandre i etablering av gode relasjoner. For at man skal føle seg trygg på at man er akseptert, må man oppleve en gjensidig tillit til at relasjonen har et solid fundament.

Mennesker har et grunnleggende behov for aksept og anerkjennelse for den man er, og det man står for. Derfor har vi også et sterkt behov for å få tilbakemeldinger fra våre omgivelser som bekrefter nettopp dette. Dette underbygges av en studie foretatt av J. Han avdekker en viktig effekt som lenge har vært kjent hos lærere og atferdsforskere, og som også er gjeldende for ledelse: Dine forventninger til en medarbeider former hans eller hennes atferd.

Dersom en leder har store forventninger til en ansatt, er det sannsynlig at vedkommende jobber hardt for å imøtekomme disse. Og dersom en leder har lave forventninger til en ansatt, er det sannsynlig at den ansatte etter hvert vil respondere med svakere prestasjon. Han påpeker at dette er årsakssammenhenger som er godt dokumenterte i hans ulike casestudier i store industribedrifter.

Disse studiene avdekker 1. Vi finner altså at flere og flere forskere kan vise til tydelige funn som underbygger viktigheten av at ledere behersker gode relasjoner til sine medarbeidere. Resultatet av disse funnene har derved medført en utvidelse av ledelsesbegrepet sammenlignet med tradisjonelle ledelsesteorier. En av disse utvidede teoriene er utviklet av Tom Colbjørnsen. Denne bygger på forventningene som ledere opplever at medarbeidere har til deres lederrolle.

Nedenfor følger en skisse av modellen: Figur De røde pilene indikerer områder hvor ledere har stor mulighet for å påvirke. De svarte pilene indikerer områder hvor leder har mindre mulighet for å påvirke. Colbjørnsen forklarer modellen slik: En og samme leder møter forventninger fra sine medarbeidere om å håndtere både administrasjon, kulturbygging og relasjon. Det er krevende rent mellommenneskelig å være relasjonsorientert.

Man skal ha mot til å møte mange sterke personligheter, og man trenger mental styrke for å gå inn i dialog og samarbeid. Jeg vil anta at noe av årsaken til at mange ledere unngår nære relasjoner med sine medarbeidere, skyldes den emosjonelle og personlige eksponering som slike relasjoner innebærer.

Blant annet ved at leder aktivt må innhente tilbakemeldinger på hvordan man oppfattes både som leder og som menneske. Skal ledere lykkes med å utvikle gode relasjoner, må de ha ønske om, og evne til, å vise genuin interesse for andres tanker, ideer, følelser og motiver.

Det innebærer altså at ledere må utvikle tilstrekkelig selvinnsikt og menneskekunnskap til å forstå både egne og andres. Udir har ansvar for barnehager, grunnskoler og videregående opplæring.

Her kan du finne rammeplan, læreplaner, eksamensinformasjon med mer. Profesjonell relasjonskompetanse dreier seg om å forstå og samhandle med de menneskene vi møter i en yrkes- sammenheng på en god og hensiktsmessig måte. Utdan- ningsinstitusjonene i Norge, og i andre nordiske lan legger stor vekt på undervisning og trening av slike ferdigheter.

Denne artikkelen er basert på en studie av hvilken betyd- ning undervisningen har for å utvikle denne. Kjøp dine bøker hos Nordens største bokhandel – finn din favoritt idag! For å kunne jobbe aktivt med relasjonene til barna vi er sammen med i hverdagen, så må vi vite hva en god relasjon egentlig er.

En god relasjon kan ses på som en ballpasning, der man sender ballen frem og tilbake til hverandre – et samspill. Spurkeland ser på hvordan relasjonskompetanse skiller seg fra sosial kompetanse (evnen til å tilpasse seg normer og krav i ulike sosiale settinger) og samarbeidskompetanse.

Vgbarne- og ungdomsarbeiderfag handler om å dekke samfunnets behov for yrkesutøvere som kan bidra til barn og unges allsidige utvikling. Det handler om å legge tilrette for en trygg oppvekst med omsorg, lek, læring og aktiviteter som stimulerer til livsutfoldelse, undring, utforskertrang og skaperglede.

Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo Innledning Vi lever i en tid preget av endringer i synet på barn og oppdragelse. I nyere forskning fra ulike fag pekes det på hvor viktig det er å se barn som subjekt. Gode relasjoner fremmer motivasjon for læring Små barn er helt avhengig av å knytte gode relasjoner til de voksne i barnehagen for å kunne utvikle seg og lære, mener May Britt Drugli.

I dag er første dagen da Jonas (1) skal være i barnehagen hele dagen, uten mamma eller pappa. Da er en trygg relasjon avgjørende, skriver Katharina Skutle, fagleder Læringsverkstedet Tåsenløkka barnehage.

Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell blir her benyttet til å forklare hvordan miljøfaktorene, fra storsamfunnet og inn til individets nære kontekst i hverdagen, henger sammen og påvirker hverandre gjennom samspill mellom individ og miljø. Bakklandet barnehage har jobbet for å få til gode samtaler med barna under måltidet.

Det har ført til aktive og lyttende voksne og flere barn som deltar.