Finn Elbil Rekkevidde. ZapMeta Tilbyr Oversikt fra Søkemotorer. Gut geschützt und wohl behütet – mit den richtigen Schuhen durch die kühle Jahreszeit.

Damit Ihre Füße auch im Winter gut aufgehoben sind. Jetzt neue Kollektion entdecken! Kostenloser Versand verfügbar. Selskapet er kjent for bilen Th!

City, en elbil med plastkarosseri produsert på Th! Aurskog (A2og A306), og senere produsert av selskapet Valmet Automotive i Nysta Finland.

THINK City er en moderne bybil, vel utstyrt sikkerhetsmessig og godkjent som personbil M1. Den ble levert som toseter, et lite antall som fireseter, og noen få med ESP og også air condition. Han satt også i styret, og har skrevet bok om den norske elbilprodusenten som forsvant like før elbil tok av i Norge. I lasterommet på et vogntog på vei nordover Ejobber en bilmekaniker på spreng.

Entusiastene på den lille fabrikken i Aurskog i Akershus har stått på dag og natt, prøvd seg fram. Vogntoget er på vei til Lillehammer, det er natta før åpningsseremonien for vinter-OL og verdens øyne er rettet mot landet i nord. Mekanikeren ble ferdig med det han skulle gjøre bak i lasterommet, og biler av typen PIVrullet rundt i byen gjennom de iskalde OL- dagene. Eventyret var i gang.

Håp ble tent og håp ble slukket, og de møtte skepsis og latterliggjøring. En norsk bil som liksom skulle konkurrere med de store bilfab. See full list on nrk. Flere hadde prøv men ingen hadde klart å få til serieproduksjon av biler i Norge.

Han lagde et par prototyper med vaskemaskinmotor og plastskrog. Sønnen Jan-Otto mente han så en nisje som kunne få liv i farens gamle planer: Han trodde folk ville ha en utslippsfri, lett og liten toseter for småkjøring i byene – en typisk nummer to-bil. Han kalte det et nytt kjøretøykonsept. Den nye bilprodusenten skulle greie seg med en enkel, relativt rimelig fabrikkhall.

Hydro skulle først bygge aluminiumsrammen, så skulle plastkarosseriet støpes og bilen settes sammen i lokalene i Aurskog, der de fra før lagde de kjente Pionerjollene. Det nye var at dette ikke var noen ombygd bensi.

Presidenten i verdens nest største bilkonsern står i den nybygde produksjonshallen i Aurskog sammen med Kong Harald og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik. Den hadde blitt sendt over til Ford-hovedkvarteret i Detroit i USA. Han kjørte bilen fra kontoret til flyplassen.

Jan-Otto Ringdal forteller at Nasser insisterte på selv å prøvekjøre. For sikkerhets skyld fulgte en limousin og en tauebil bak ham.

De stolte nok ikke helt på at bilen faktisk gikk, ler Ringdal. Ford ville jobbe videre med de bybil-modellene som allerede var i produksjon. Fortsatt var det plastkarosseri som gjaldt, og de satset fortsatt på små bybiler.

Dessuten var bilen så å si klar, slik at de kunne komme raskt i gang. Det var nye tider for de ansatte i Aurskog. De som hadde vært glade amatører – iallfall sammenlignet med hvem de konkurrerte med – hadde plutselig Fords store apparat i ryggen. Menn i dress rykket inn, strømlinjeformet produksjonen og innførte like strenge sikkerhets- og driftstester som Ford hadde på sine øvrige biler.

De begynte med omfattende kollisjonstester. På det meter lange produksjonsbåndet i den nye fabrikkhallen skulle det skrus sammen en ny bil hvert tjuende minutt. Men det gikk ikke mer enn snaut tre år, så var tonen en helt annen. Elbilen ble for dyr og hadde for kort rekkevidde til at folk ville kjøpe den, mente de.

Nå ville de heller satse på brenselceller og hybridbiler. Litt av bakteppet lå også i en rettssal i USA, der bilindustrien kort tid før hadde vunnet fram mot staten California. Ambisiøse krav til bilindustrien om utslippsfrie biler ble lagt bort. Kanskje hadde det også betydning at Jacques Nasser, den entusiastiske toppsjefen, ikke lenger satt ved rattet i konsernet.

Den nye eieren ville heller utvikle en elektrisk minib. Nok en gang førte konkursen til ny optimisme. De ville at en bilmodell som ble utviklet i Ford-tiden, omsider skulle komme i produksjon. Samtidig ble arbeidet med en helt ny fireseter satt i gang, det som etter hvert skulle bli OX-modellen.

Amerikaneren hadde med seg et forslag i kofferten om et omfattende samarbeid. Han ville at vi sammen skulle utfordre dinosaurene i bilbransjen, og at vi skulle få et felles forhandlernettverk og servicesystem, sier Asphjell. Han forteller at de var veldig skeptis. De første kundene fikk den nye modellen, den som ble utviklet i Ford-tiden.

De inngikk også etter hvert en avtale med Tesla, et par år etter Eberhardts Norgesbesøk, om å utvikle batterier sammen. Etter en rekke opp- og nedturer gjennom tjue år, hyppige eierskifter og konkurser, var det ingen på norsk side som orket å dra det i gang igjen.

Konkursboet ble solgt til en russisk investor, og etter det ble det stille. Utenfor lagerbygningen står en lastebil klar for å frakte bilene til sin endestasjon.

Vi stoppet de som transporterte bilene bort fra fabrikken. Vi gjemte unna biler i låver i nærheten. Mange ansatte stilte opp dag og natt, forteller han. Etter det har det vært årevis med slit for å sikre penger til lagring.

Nå er de glad for at andre tar over samlingen. Midt i utstillingslokalet, blant alle skattene fra norsk kjøretøyhistorie, står modell OX. Det er bare noen dager igjen til åpningen 9. Bilen blir forsiktig skjøvet av tilhengeren og opp på et opphevet platå, en rotunde, der den skal dreies sakte rundt, litt som på de fancy billanseringene hos Tesla.

Flere av de ansatte står og ser bilen komme på plass. Dette er så langt vi kom med norsk bilproduksjon. Den ene bilfabrikanten etter den andre har kommet med sine elektriske modeller.

I dag er rundt halvparten av alle nye biler i Norge helelek. Litt for tidlig ute. Kunne den i manges øyne litt komiske minibilen utviklet seg til noe som kunne konkurrert med de kjente bilmerkene? Kunne vi hatt en norsk bilindustri?

Asphjell drar litt på det. Altså, Tesla har vist at det går an for en nykommer å klare seg. Vi hadde et grunnlag og mye erfaring.

Han sier det riktignok var et godt stykke fram til den nye OX-modellen kunne være klar til salg, trolig ville det kostet en milliard kroner eller mer. Og han minner om at selv ikke Tesla tjener penger, de er fortsatt avhengige av investorer.

For det første slipper elbil -eieren å betale årsavgift, noe som per i dag gir en årlig besparelse på rundt 3. Elbil -eiere slipper også å betale bompenger og kan parkere gratis på kommunale parkeringsplasser. Foto: Scanpix) Brooms bilekspert anbefaler å se seg om etter noe annet.

Kjøretips Her kan du diskutere kjøretips, kjørelengde ag annet angående vanlig bruk av elbil. I samarbeid med Elfag tilbyr vi Fiks Ferdig montert elbillader. Fiks Ferdig er for deg som ikke har ti mulighet eller kunnskap til å gjøre det selv. Think var tidlig ute.

Entusiaster krever regelendring. Hopp til: navigasjon, søk. Production of the Th! Her får du oversikt over elbiler som er tilgjengelige eller kommer for salg i Norge.

På Elbilfinner du teknisk informasjon og reparasjonstips som kan hjelpe til med å gjøre det å ha elbil så problemfritt og billig som mulig. Ladetiden kalkulatoren regner ut den teoretiske tiden det tar å lade opp bilen 0-100%. Den reelle tiden påvirkes av flere faktorer som f.