Vi har skapt løsninger som kan passe til alle rom og alle budsjetter! Med våtrom menes ba dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl). Vannsøl på gulv og vegger fra dusjing, bading og klesvask øker sannsynligheten for at fukt trenger inn i konstruksjoner og materialer.

Oppussing av badet kan være en forvirrende affære, med våtromsnormen og våte og tørre soner. Gulv er som regel ikke så vanskelig å finne, men vegger kan være litt Slette vegger på badet – Bad, toalett og vaskerom – ifi.

Det ser ut som det er mye slette vegger på bad i trendbildet nå om dagen, og vi lurer på å gå for en slik løsning. Våtromsmalingen holder normalt glans 2 eller 4 og inneholder midler som motvirker forekomst av overflatesopp.

Den malte veggen får en rengjøringsvennlig og vannavvisende overflate. Helmatt maling, som er blitt meget populært i stuer og andre tørre rom, er ikke godkjent som toppstrøk i våtrom.

Bad i institusjoner og hoteller og våtrom med tilsvarende vannpåkjenning omfattes også av bladet. Videre beskriver bladet prinsippene for vann- og fuktsikring samt kritiske detaljer. Figur viser eksempel på innredning og rørføring i baderom.

Ombygging av baderom i eksisterende bygninger er behandlet i Byggforvaltning 727.

Markedet tilbyr tapeter, maling og plater for våtrom, det er fliser i alle utførelser. Espen Fuglesang, fagansvarlig i NITO Takst har sin favoritt. Alle alternativene er bra, så lenge arbeidet med oppføringen er utført riktig. Men vi i NITO elsker å taksere bad når det har vinylbelegg både på gulv og vegger, sier Fuglesang.

Våtrom og rom med vanninstallasjoner Vannskader i våtrom er et økende problem. De fleste skader skyldes utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg samt manglende fall til sluk.

Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann. Det er mye diskusjon, konflikter, usikkerhet og støy rundt denne normen. Mange flisleggere nekter f. Så langt jeg kan se, er de fukttekniske begrunnelsene for denne anvisningen ikke dokumentert på en måte som kan bli åpent vurdert, etterprøvd og kritisk gjennomgått.

Jeg er uenig dersom noen hevder at årsaken til fuktskader i våtromsvegger kan tilskrives plastfolien. Jeg vil hevde at fuktskadene først og fremst er knyttet til manglende damptetthet i membransjiktet – og særlig til utettheter i dette sjiktet. I siste utgave av «Tømrerteori – konstruksjoner i tre» av undertegnede, blir det anbefalt at diffusjonssperra i våte yttervegger i våtrom skal monteres som ellers i boligen.

Jeg vil her vurdere denne anbefalingen på nytt for å se om hovedkonklusjonen er holdbar. See full list on byggmesteren. De fleste anbefalinger og monteringsanvisninger fra produsenter av våtromsmembraner m.

Man mener at eventuell fukt som trenger gjennom membranen pga. Hensikten er at slik fuktighet skal fordampe ut gjennom vindsperra i den isolerte konstruksjonen. Av erfaring mener vi anbefalingen ikke er korrekt.

Skulle det likevel oppstå lekkasjer gjennom tettesjiktet, mener vi det er nødvendig at lekkasjen synliggjøres, for eksempel ved at veggfliser eller veggvinyl løsner. Fuktmekanikk er et komplisert fagfelt, men ikke så vanskelig at bygghåndverkere med spesiell interesse kan gjøre egne vurderinger og beregninger. Her er beregningene basert på forenklinger og stasjonære fuktforhold – ikke fullstendige og dynamiske modelleringer. Beregningsgrunnlag, formler etc.

Byggforsk, Håndbok – Fukt i bygninger og fra SBi-anvisning Fugt i bygninger (Danmark). Det er dessuten anvendt det tyske dataprogrammet U-wert. Jeg vil se på våtrom i moderne boliger der fuktbelastningen på eksponerte dusjvegger er moderat. Vurderingene gjelder derfor ikke offentlige dusjanlegg eller andre steder med langt større fuktbelastning.

Videre legger jeg til grunn at våtrommet har en temperatur på grader C, at det er tilstrekkelig ventilert (% RF når det ikke dusjes), at ytterveggene er varmeisolert med 350. Fukt kan transporteres i dampform (vanndamp) og i væskeform (fritt vann). Når vanndamp blir transportert av luftstrømninger i et materiale eller gjennom åpninger i materialet, sier vi at fukttransporten skjer ved konveksjon.

Slik fukttransport drives av trykkforskjeller i lufta og fuktigheten går fra områder med høyt lufttrykk til områder med lavt lufttrykk. Når lufta inneholder mye vanndamp og trykkforskjellen er stor, kan det på denne måten bli transportert store fuktmengder på kort tid.

Fukttransporten skjer også ved såkalt dampdiffusjon internt i en luftmengde eller gjennom et materiale som skiller to luftmengder. Ved dampdiffusjon beveger vannmolekylene seg sakte f. Diffusjonen er drevet av forskjell i damptrykk, og fukttransporten skjer fra områder med høyt damptrykk (høy relativ fuktighet og temperatur) til områder med lavere damptrykk (lavere relativ fuktighet og temperatur).

Selv om fuktmengdene som tra. Videre at den innestengte fukten kan føre til mugg og råte i organiske materialer mellom sperresjiktene (rupanel, gipsplater el.lign.). Ved å sette krav til at det bare skal være ett damptett sjikt i slike konstruksjoner, forutsetter man at fukten som blir transportert gjennom dette dampsperresjiktet skal fordampe gjennom varmeisolasjonen og diffundere ut til det fri gjennom et vindsperresjikt med tilstrekkelig lav Sd-verdi (≤ m) uten at det oppstår fuktskader i konstruksjonen.

Hvor mye fukt i dampform kan bli transportert gjennom det innerste sperresjiktet i en yttervegg ved diffusjon? Vi snakker nå ikke om lekkasjer.

Videre at det i våtrommet blir dusjet direkte på ytterveggen i minutter per døgn, og at innsiden av veggen er fuktbeskyttet med et «normalt» sperresjikt med Sd-verdi m (påstrykningsmembran el.lign.). På innsiden av sperresjiktet er under dusjing grader C og 1% relativ luftfuktighet (RF).

Vi forutsetter at denne situasjonen er konstant under dusjingen. I denne perioden vil dampdiffusjonen snu og foregå innover i veggen. Vi får da en uttørking av fukten mellom sjiktene. I perioden det ikke dusjes vil det regnemessig bli transportert 7g vanndamp per mvåt veggsone innover i veggen.

Man kan kanskje regne med at fuktforholdene mellom sperresjiktene vil bli som før dusjingen i løpet av 4-timer. Med god margin vil altså den tilførte fukten mellom sjiktene bli tørket ut. Hvis disse beregningene «holder vann», må man kunne påstå at den tilførte fuktigheten i hulrommet ikke vil representere noe fuktproblem.

Jeg forutsetter at fuktigheten blir absorbert midlertidig av materialene i hulrommet. Den svenske normen (Sd ≥27m) har som følge at diffusjonstransporten i membranen vil være nesten tre ganger mindre enn ved bruk av norsk norm (Sd ≥10m). Det potensielle fuktproblemet vil da bli redusert til en tredjedel, men problematikken med dampdiffusjon, oppfukting, uttørking og «dobbel dampsperre», vil i prinsippet være det samme.

I en konstruksjon med «dobbel dampsperre» vil oppfukting som følge av dampdiffusjon til området mellom tettesjiktene ikke være et fuktproblem fordi fukten med god margin blir tørket ut gjennom en motsatt tørkeprosess. Samtidig vil det under normale vær- og klimaforhold være fuktteknisk uproblematisk å fjerne den vanlige dampsperra i ytterveggen i våtrom når forutsetningene også her er som beskrevet foran, og fukttransporten bare skjer ved diffusjon og ikke gjennom lekkasjer i tettesjiktet.

Det er et faktum at det oppstår fuktskader i våtromsvegger. Jeg vet ikke hvor stort skadeomfanget er i nye våtrom etter innføring av obligatorisk uavhengig fuktkontroll, men jeg har en mistanke om at problemet blir framstilt som større enn det faktisk er – selv om én skade er én for mye. Jeg regner med at alle i bransjen er enige om at årsaken til fuktskadene ikke alene skyldes «dobbel dampsperre».

Videre at man er enige om at fuktskadene er knyttet til at det innvendige tettesjiktet på ulikt vis ikke fungerer som forutsatt. Jeg mener de største fuktskadene skyldes lekkasjer gjennom utettheter som hull, rifter eller sprekker i det innvendige tettesjiktet (veggmembranen).

Dessuten at tettesjiktet stedvis har mindre dampmotstand enn den normerte Sd-verdi på m. Det vil da bli kunne bli transportert langt større fuktmengder ut i veggen både i damp- og væskeform enn det vi her har sett på til nå. Det er viktig å være klar over at hele gulvet, samt cm.

Hele gulvet skal derfor ha membran med cm. Oppbretten kan fort komme i konflikt med panelet, både fordi den bygger noen millimeter på veggen og fordi det er uheldig å slå spiker gjennom membranen for å feste panelet nederst.

Sjekk ut Bad Og Våtrom. Bad og vaskerom som har yttervegger i kjellere er utsatte konstruksjoner. Yttervegger har fuktsikring som skal hindre vann fra utsiden å trenge inn i veggen. Med LADY Aqua kan også badet ditt få silkematte vegger.

Nytt bad på 1-2-til en rimelig penge – akkurat slik vi drømmer om! LADY Aqua er den eneste malingen i markedet med silkematt glans – uavhengig av vinkel.

VEGGER OG TAK VÅTROM Generelt om Norgips våtromssystemer Med hensyn til de øvrige funksjons-kravene vises til de følgende kapittlene i denne håndboken, – Også her vil det være naturlig å vurdere Vegger med stålstenderverk, gipsplatene. Matte vegger har vært en trend i lang ti og nå skal også baderommet ha matte vegger. Dette vil kunne minske side 8-54. LADY Aqua gir badet silkematte vegger, og er den eneste malingen i markedet med silkematt glans – uavhengig av vinkel.

Tidløs og lun favoritt. I Norge bruker vi mest fliser til både vegger og gulv på badet. Men vi skal fortelle en liten hemmelighet: Det må du ikke! I TEK var det enklere, da definisjonen for våtrom var fritt vann.

Var det ikke fritt vann så var det ikke våtrom. I en bolig inngår bad, dusjrom og vaskerom i begrepet våtrom. Dusjsone er den delen av rommet som er avsatt til dusjing.

Hva som regnes som våtsone er vist i figur 1. Gulvet, inkludert overgangen til vegg, regnes som våtsone. Figur 1: Minste utstrekning på vanntett sjikt i våtrom.